How to get through an emergency crisis?
Symptoms of anxiety and depression are the most common mental illnesses people come to treatment for. Many people will experience periods of anxiety or depression during their lifetime.
Conversational therapy has a particularly good effect on mild and moderate variants of anxiety and depression, which many of us will experience.
Download our app to book an appointment.
Tiden det tar å bearbeide og komme videre etter en krisehendelse avhenger ofte av hvor alvorlig hendelsen var og i hvilken grad man selv eller andre var i livsfare.
Risikoen for traumatisering avhenger av hendelsens natur; det vil si om det er snakk om en naturkatastrofe, en menneskelig svikt eller et uhell, eller om det er en handling som er utført med hensikt. Det å oppleve at noen bevisst vil oss vondt, er spesielt vanskelig å bearbeide.
Hvis man fortsetter å kjenne på sterk redsel etter flere uker, kan det være snakk om noe vi kaller en posttraumatisk stresslidelse, såkalt PTSD. Det kjennetegnes av at man forblir i et kronisk alarmberedskap, man gjenopplever vonde minner og endrer adferd.
Det er mange ulike måter å reagere på under og umiddelbart etter en krisehendelse. Noen går i sjokk, blir apatiske og benekter det som har skjedd, noen blir sinte og aggressive, skriker eller gråter hysterisk, mens andre blir helt tause. Det er viktig å vite at ingen reaksjoner er mer riktig enn andre. Du kan med andre ord ikke reagere «feil».
Tiden det tar å bearbeide og komme videre etter en krisehendelse avhenger ofte av hvor alvorlig hendelsen var og i hvilken grad man selv eller andre var i livsfare.
Risikoen for traumatisering avhenger av hendelsens natur; det vil si om det er snakk om en naturkatastrofe, en menneskelig svikt eller et uhell, eller om det er en handling som er utført med hensikt. Det å oppleve at noen bevisst vil oss vondt, er spesielt vanskelig å bearbeide.
Hvis man fortsetter å kjenne på sterk redsel etter flere uker, kan det være snakk om noe vi kaller en posttraumatisk stresslidelse, såkalt PTSD. Det kjennetegnes av at man forblir i et kronisk alarmberedskap, man gjenopplever vonde minner og endrer adferd.
Å være i et såkalt kronisk alarmberedskap handler om at kroppen fortsetter å tro at den er i fare og for å sikre seg at man er helt trygg. Derfor forblir man i en «fight-flight»-modus, med alle de stressreaksjonene det medfører, selv om man ikke er i reell fare. De ulike reaksjonene som man kan oppleve er spontane gjenopplevelser av minner, tvungen unngåelse av ulike situasjoner og sikkerhetsbehandling, og alle skal vi dypere inn på i denne videoen.
Noen er mer sårbare for å bli traumatisert enn andre, uten at det betyr at man er svak eller at det er ens egen skyld. Man kan ikke vite i forkant hvordan man vil reagere på en traumatisk hendelse og man kan ikke nødvendigvis styre egne følelser, men vi vet at det er en del ting man kan gjøre for få det bedre og forhindre en forverring av plagene. Det handler med andre ord ikke om hvordan vi reagerer, men hvordan vi forholder oss til det vi kjenner på. Kort oppsummert handler det om gjenopprette trygghet slik at kroppen forstår at vi ikke lenger er i fare. Her er fire råd som kan hjelpe deg.
Det er ofte at vi ikke aner hvordan vi kan hjelpe da noen går igjennom en traumatisk hendelse. Man er redd for at det kan bli for mye, for lite og noen ganger kan man føle på at man bare gjør alt verre. Saken er den at en pårørende kan være en veldig god ressurs i en slik periode, så det er viktig og ikke ta avstand eller føler seg hjelpeløs. Her er noen hjelpsomme råd til deg som ønsker å bistå en nærme deg.
Get to know our therapists 🌻
We know how important it is with the right chemistry to get a the most out of a therapy session. We've talked to our therapists so you can get to know them better. We hope this makes it easier to find a psychologist who is right for you
Meet the therapists!
