Feber hos barn – når kan du se det an, og når bør du kontakte lege?

Av barnelege Anette Broen Sandmo

Et lite barn med 39 eller 40 i feber kan gjøre de fleste foreldre bekymret. Heldigvis skyldes feber hos barn som oftest vanlige og ufarlige virusinfeksjoner.

Det viktigste er ikke nødvendigvis hvor høy temperaturen er, men hvordan barnet har det.

Det er faktisk slik at høy feber sier lite, eller ingenting, om hvor alvorlig sykdommen er og prognosen videre. Lav feber utelukker ikke alvorlig infeksjon.

Et eksempel; Petter 3 år kan ha 40,6 grader feber ved en vanlig virusinfeksjon. Lene 2 år kan ha 38,4 grader i feber og være livstruende syk.

Som barnelege er jeg derfor mer interessert i barnets allmenntilstand enn tallet på termometeret.

Her får du svar på de vanligste spørsmålene om feber hos barn, hva du selv kan gjøre hjemme, og hvilke tegn som betyr at barnet bør vurderes av lege.

Hva er feber?

Feber defineres som en kroppstemperatur på 38,0 °C eller mer. Temperatur målt i endetarmen regnes som den mest nøyaktige målemetoden. Det er vanskelig å avgjøre sikkert om et barn har feber bare ved å kjenne på pannen.

Barn får lettere høy feber enn voksne, og kan få temperatur på både 39 og 40 grader ved helt vanlige virusinfeksjoner.

Feber er ikke en sykdom i seg selv, men en del av kroppens naturlige forsvar mot infeksjon. Når immunforsvaret aktiveres, stilles kroppens «termostat» opp, og temperaturen stiger.

Hva skyldes feber hos barn?

Den vanligste årsaken til feber hos barn er selvbegrensende virusinfeksjoner, for eksempel forkjølelse, influensa, RS-virus eller omgangssyke.

Feber kan også skyldes bakterielle infeksjoner som ørebetennelse, halsbetennelse (selv om halsbetennelse hos barn oftest er virus), lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Mer alvorlige bakterielle infeksjoner som blodforgiftning (sepsis) og hjernehinnebetennelse forekommer heldigvis langt sjeldnere.

Hos små barn kan det være vanskelig å vite hvor infeksjonen sitter. Noen ganger er feber det eneste tydelige symptomet de første timene eller det første døgnet.

Er barnet alvorlig sykt?

Det finnes ikke én bestemt temperatur som alene forteller hvor sykt et barn er.

Når jeg vurderer et barn med feber, er barnets allmenntilstand noe av det aller viktigste.

Spør deg selv:

• Får jeg god kontakt med barnet, eller virker det uvanlig slapt og apatisk?
• Klarer barnet å drikke?
• Tisser barnet omtrent som vanlig? Har et bleiebarn fortsatt regelmessig våte og tunge bleier?
• Har barnet normal hudfarge?
• Puster barnet rolig, eller ser det ut til å streve med pusten?
• Har barnet perioder der det kvikner til, smiler litt, får bedre kontakt eller orker å leke?
• Er barnet mulig å trøste?

Foreldres magefølelse er viktig, og stemmer ofte. Du kjenner barnet ditt best. Hvis barnet virker tydelig annerledes enn vanlig, eller du kjenner at «noe ikke stemmer», er det riktig å kontakte lege.

Kan spedbarn få feber?

Ja. Et barn under tre måneder med temperatur på 38,0 °C eller mer skal vurderes av lege.

Hos så små barn kan feber være det eneste tegnet på en alvorlig infeksjon, og terskelen for legeundersøkelse skal derfor være lav.

Dette er en av situasjonene der man ikke bør vente til neste dag for å se det an.

Har du et spedbarn med feber akkurat nå?

Når kan du vanligvis se det an hjemme?

Hos et barn som er eldre enn tre måneder, kan feber som regel ses an hjemme dersom barnet:

• har god kontakt
• får i seg væske
• tisser regelmessig
• puster uten besvær
• har normal hudfarge
• ikke har sterke smerter eller andre alarmsymptomer
• har perioder der det virker forholdsvis komfortabelt eller kvikner litt til

Det er altså ikke nødvendig å kontakte lege bare fordi termometeret viser 39 eller 40 grader.

Hva kan du gjøre hjemme?

Tilby drikke ofte

Barn med feber trenger mer væske enn vanlig. Tilby gjerne små mengder ofte. Vann, melk, morsmelk, saft, is eller annen drikke barnet aksepterer, er helt greit når barnet er sykt.

Jeg pleier å si at en god «kvittering» på at barnet får i seg nok væske, er at det fortsatt tisser regelmessig. Hos små barn kan du følge med på om bleiene fortsatt er tunge og våte.

La barnet ha det så behagelig som mulig

Et sykt barn trenger først og fremst en trygg voksen hos seg. Vær nær. Senk tempoet. Barnet trenger ro og hvile.

La barnet være lett påkledd og ha en behagelig temperatur i rommet.

Mat er mindre viktig enn drikke

Mange barn spiser lite når de har feber – en full middagstallerken er sjelden det som frister når man er syk.

Tilby gjerne små mengder mat barnet liker, men ikke stress dersom appetitten er dårlig noen dager. Væske er viktigere enn mat i den akutte fasen.

Når bør man gi Paracet eller Ibux?

Et barn trenger ikke å bli feberfritt. Målet med febernedsettende medisin er først og fremst at barnet skal føle seg bedre, ikke at termometeret skal vise et normalt tall. Mange barn kvikner litt til når de får febernedsettende, og orker å drikke, spise og leke.

Febernedsettende kan være nyttig dersom barnet:

• virker tydelig plaget eller har vondt
• ikke får sove på grunn av ubehag
• drikker dårlig fordi det føler seg dårlig
• har vondt i halsen, ørene eller kroppen

Paracetamol er vanligvis førstevalg og skal doseres etter barnets vekt. Følg anbefalt dosering på pakningen eller råd fra lege eller apotek.

Ibuprofen kan brukes hos mange barn, vanligvis fra seks måneders alder, men passer ikke i alle situasjoner. Det bør blant annet unngås dersom barnet er dehydrert, for eksempel ved mye oppkast eller diaré, og skal ikke brukes ved vannkopper.

Husk: Febernedsettende medisiner forebygger ikke feberkramper.

Når bør du kontakte lege eller legevakt samme dag?

• barnet er under tre måneder og har temperatur på 38,0 °C eller mer.
• barnet virker påfallende slapt, medtatt eller vanskelig å få god kontakt med
• barnet ikke vil eller klarer å drikke
• barnet tisser betydelig mindre enn vanlig
• barnet puster raskt. Husk at pustefrekvens er avhengig av barnets alder; en pustefrekvens for eksempel på 40 per minutt er vanlig for en baby, men alt for høy hos en 3-åring
• Barnet ser ut til å streve med pusten; det trekker inn mellom eller under ribbeina, bruker mye krefter på å puste, stønner eller har problemer med å snakke, spise eller drikke på grunn av pusten.
• barnet har sterke eller vedvarende smerter
• barnet får feberkramper for første gang
• barnet først blir bedre, men deretter tydelig dårligere igjen, dette kan være tegn på sekundær bakteriell infeksjon
• du som forelder opplever at noe ikke stemmer

Når skal du ringe 113?

Søk akutt medisinsk hjelp dersom barnet:

• er vanskelig å vekke eller har redusert bevissthet
• har uttalt pustebesvær
• blir grå eller blålig i huden
• har en feberkrampe som varer mer enn fem minutter
• har nakkestivhet, kraftig hodepine, gjentatte brekninger eller oppkast og samtidig virker alvorlig sykt
• får røde eller lilla prikker eller utslett som ikke blekner når du presser et glass mot huden, særlig dersom barnet samtidig virker alvorlig sykt.

Er 40 i feber farlig?

Ikke nødvendigvis. Høy feber i seg selv er sjelden farlig hos ellers friske barn. Som vi har vært inne på; selve tallet på termometeret sier lite om alvorlighetsgraden av sykdommen.

Kan feber skade hjernen?

Nei. Vanlig feber som skyldes en infeksjon, skader ikke hjernen.

Dette må ikke forveksles med farlig forhøyet kroppstemperatur på grunn av overoppheting, for eksempel ved heteslag, som er en annen tilstand.

Hva er feberkramper?

Noen barn mellom omtrent seks måneder og fem år kan få kramper i forbindelse med feber. Det kan se svært dramatisk ut, men vanlige feberkramper er som regel ufarlige og gir ikke hjerneskade.

Dersom barnet får et krampeanfall, vær hos barnet, legg det på siden, sørg for at det kan puste fritt og ikke putt noe inn i munnen.

Første gang et barn får feberkramper, bør barnet vurderes av lege. Dersom krampene varer i mer enn fem minutter, skal du ringe 113.

Febernedsettende medisiner som paracetamol eller ibuprofen forebygger ikke feberkramper.

Hvor høy kan feberen bli?

Ved vanlige infeksjoner blir kroppstemperaturen sjeldent høyere enn 40,5 - 41,0 grader. Kroppens egen «termostat» i hjernen vil regulere og bremse feberreaksjonen før den blir skadelig.

Må jeg vekke barnet for å gi febernedsettende?

Vanligvis ikke. Du trenger ikke vekke et barn som sover godt bare for å gi febernedsettende medisin.

Ved høy feber kan det derimot være lurt å se til barnet et par ganger i løpet av natten og forsikre seg om at barnet lar seg vekke og at du får god kontakt.

Hvor lenge kan et barn ha feber?

Mange vanlige virusinfeksjoner gir feber i noen dager. Hvordan barnet har det og hvordan sykdommen utvikler seg, er viktigere enn et bestemt antall dager.

Dersom feberen vedvarer 3-4 dager uten noe tegn til bedring, bør barnet vurderes av lege. Det samme gjelder dersom barnet først ser ut til å bli bedre, men så får ny feber eller blir tydelig dårligere igjen.

Må barnet spise?

Nei. Det er vanlig at barn spiser betydelig mindre når de har feber.

Tilby gjerne små porsjoner og mat barnet liker, men ikke press barnet til å spise. Det viktigste de første dagene er at barnet får i seg væske og fortsatt tisser.

Når kan barnet gå tilbake i barnehagen?

Barn med feber bør være hjemme. Barnet kan vanligvis gå tilbake til barnehagen når det er feberfritt og allmenntilstanden er så god at det orker å delta i en vanlig barnehagedag. Man anbefaler ofte en feberfri, rolig dag hjemme før det sendes i barnehagen igjen.

Til slutt

De aller fleste episoder med feber hos barn skyldes vanlige virusinfeksjoner og går over av seg selv.

Som forelder trenger du ikke først og fremst å jakte på et bestemt tall på termometeret. Se på barnet: Får du god kontakt? Drikker det? Tisser det? Puster det greit? Har det perioder hvor det kvikner til?

Og husk at du kjenner barnet ditt bedre enn legen som møter det for første gang. Dersom barnet oppfører seg tydelig annerledes enn vanlig, du kjenner at noe ikke stemmer, eller du som forelder er bekymret, er det riktig å be om en medisinsk vurdering.

Har du spørsmål om barnets feber, eller ønsker du en vurdering?

Anette Broen Sandmo
Spesialist i barnesykdommer