Purulent hidradenitt

Hidradenitt er en betennelse i hårsekkene i områder på kroppen med svettekjertler, oftest i armhuler eller lyske. Det kan også forekomme rundt kjønnsorganer, endetarm eller under brystene hos kvinner. Det typiske bildet er at det dannes ømme, røde kuler i huden som kan utvikle seg til verkebyller. Byllene kan sprekke og tømme seg for puss. Betennelsen går ofte dypt ned i huden, kan danne falske ganger og det danner seg ofte arr.

Hidradenitt er i de fleste tilfeller en kronisk plage med svingende intensitet. Områdene med utslett er ofte såre og ømme, og det kan være smertefullt. Væsking og pussutskillelse gir ofte dårlig lukt, som kan være svært hemmende i sosiale og intime sammenhenger.

Hidradenitt er ingen uvanlig lidelse og omtrent 1% av befolkningen rammes. Tilstanden begynner ofte i puberteten, men kan også oppstå opp til 40-års alderen. Kvinner har tilstanden fire ganger så hyppig som menn. Til tross for at sykdommen forårsaker stort ubehag tar det i snitt 7-8 år fra symptomene debuterer til diagnosen stilles, sannsynligvis fordi mange opplever den som svært tabubelagt. I denne perioden faller mange utenfor arbeidslivet, og for enkelte fører sykdommen til sosial isolasjon.

Det er ikke fullstendig kartlagt hvorfor sykdommen oppstår, men den ser ut til å ha en arvelig komponent – opptil 40% av personer med lidelsen har flere tilfeller i familien. Den har sannsynligvis også en hormonell komponent, og noen opplever forverringer i forbindelse med menstruasjon. Tilstanden forekommer oftere, og kan være mer alvorlig, hos dem som røyker eller er overvektige.

Tilstanden skyldes ikke dårlig hygiene, og er heller ikke smittsom.

Røykestopp er svært viktig, fordi røyking fører til nedsatt blodsirkulasjon i de ytre hudlag, og kroppens evne til å reparere skader svekkes betydelig. Dersom man er overvektig kan vektreduksjon lindre plagene.

Man bør bruke luftige og ledige klær for å unngå stramming av sårene. Unngå hårfjerning og barbering da det kan medføre små skader i huden. Det bør heller ikke klemmes eller trykkes på nye knuter.

Daglig varsom vask kan redusere lukt og hindre infeksjon. En mild såpe med nøytral pH kan brukes. Eventuelt kan man bruke klorheksidin i perioder.

Det finnes ingen effektiv kur mot tilstanden. Behandling kan først og fremst redusere plagene, hyppigheten av perioder med forverring og hindre at sykdommen blir mer alvorlig med dannelse av fistler/ganger og arr i huden.

Milde tilfeller kan i perioder med forverring behandles med antibiotikakrem. Kirurgisk behandling med fjerning av det syke hudpartiet kan være aktuelt. Ved akutte, smertefulle byller kan det være nødvendig å åpne og tømme disse.

Ved moderat sykdomsutbredelse, og akutte infeksjoner og forverringer, anbefales antibiotikabehandling i tablettform (tetrasykliner). Det er vanligvis behov for behandling i flere uker.

Moderate og alvorlige tilfeller bør tidlig vurderes av hudlege eller plastisk kirurg. Tidlig behandling kan redusere risikoen for utvikling til mer alvorlig sykdom og fistel- og arrdannelse.

Kirurgisk behandling vurderes tidlig i forløpet – det vil si å fjerne det syke hudpartiet. Dette gjøres ved operasjon, enten vanlig kirurgi eller ved bruk av laser. Kirurgi er spesielt aktuelt dersom hudforandringene er avgrenset til et mindre område. Ved stadig tilbakevendende plager kan biologisk behandling være aktuelt.