Fysisk aktivitet etter kreftbehandling: hva sier kunnskapen?

Folkehelseinstituttet oppsummerte i 2016 fem systematiske oversikter med til sammen 119 randomiserte studier. Etter avsluttet behandling gir trening trolig mindre utmattelse og muligens bedre livskvalitet. Selvrapportert fysisk funksjon ble noe bedre, og angst ble mindre [1]. NHI refererer de samme funnene, og studiene handlet mest om prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tykktarmskreft [2].

Ved blodkreft gir trening trolig mindre utmattelse og bedre fysisk funksjon [1]. Hos kvinner operert for brystkreft ser styrketrening ikke ut til å påvirke alvorlighetsgraden av lymfødem [1][2].

Dokumentasjonen er gjennomgående av lav eller svært lav kvalitet, blant annet fordi studiene er små og har metodiske svakheter. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet [1]. Under aktiv kreftbehandling er det usikkert om trening har effekt på livskvalitet, utmattelse og fysisk funksjon [1].

Det mangler kunnskap om hvordan trening påvirker overlevelse, tilbakefall og alvorlige uønskede hendelser. Det er heller ikke klart hvilken type, intensitet og varighet som er best, eller hvordan trening best kombineres med behandling som cellegift og stråling [1][2]. Oversikten gjelder sammenhenger i studiene, og ikke årsak og virkning for den enkelte [2].

I en NHI-artikkel med en spesialfysioterapeut ved Radiumhospitalet vises det til de generelle rådene om 150 minutter moderat aktivitet i uken, pluss styrketrening to ganger i uken. Eldre bør i tillegg ha balansetrening. Rådene gjelder fortsatt ved kreft, men kan være mer krevende å følge [3].

Fysioterapeuten fremhever at små tiltak teller og at flere korte økter ofte er bedre enn én lang. Økten tilpasses dagsformen. Etter en økt bør man kunne gjøre hverdagens gjøremål, og målet er å ha restituert i løpet av et døgn [3]. Under behandling er målet ofte å bremse tap av form, ikke å bygge form [3].

Etter operasjon kan det gjelde restriksjoner og risikoer. I enkelte tilfeller under behandling anbefales det ikke å ha høy puls, og høy intensitet sammen med behandlingens nedbrytende effekt kan være mindre gunstig [3].

Litt stølhet etter trening er vanlig, men stølhet som varer i fem dager regnes som for mye. Å være sliten dagen etter en økt er ikke nødvendigvis det samme som fatigue [3].

Tidligere plager i muskler og ledd kan komme tilbake i et kreftforløp. Fysioterapeuten i NHI-artikkelen mener at dette sjelden skyldes spredning av sykdommen, og at plagene ofte roer seg etter behandling. Er du usikker, bør du ta kontakt med behandlerteamet [3].

Pusterommet på Radiumhospitalet anbefaler oppstart så tidlig som mulig i forløpet, og pasienten må ha henvisning fra lege [3]. Har du spørsmål om hva som passer for deg, kan du ta det opp med dem som følger deg opp.

Dr.Dropin er et supplement til oppfølgingen du har i helsetjenesten. En fysioterapeut kan gå gjennom hva du har gjort av aktivitet, hvilke plager i muskler og ledd du har, og sammen med deg lage en plan som tar hensyn til dagsformen din. Du kan lese mer om fysioterapi og om personlig trening.

Kan man trene etter kreftbehandling?

Fysisk aktivitet etter kreftbehandling kan ha positive effekter på utmattelse, fysisk funksjon og livskvalitet, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. Dosen og typen tilpasses den enkelte i samråd med behandlerteamet [1][3].

Hvor mye bør man trene under og etter kreftbehandling?

De generelle rådene er 150 minutter moderat aktivitet i uken og styrketrening to ganger i uken. De gjelder fortsatt ved kreft, men kan være mer krevende å følge, og må tilpasses dagsformen [3].

Er det farlig å trene under kreftbehandling?

Oversikten fra Folkehelseinstituttet fant for lite kunnskap til å si noe sikkert om alvorlige uønskede hendelser [1]. Etter operasjon kan det gjelde restriksjoner, og i noen tilfeller anbefales det ikke høy puls [3]. Avklar derfor treningen med behandlerteamet.

Hva er forskjellen på stølhet og fatigue?

Litt stølhet etter trening er vanlig, mens stølhet i fem dager regnes som for mye. Å være sliten dagen etter en økt er ikke nødvendigvis fatigue [3].

Siden om fysioterapi beskriver hva en time hos fysioterapeut kan innebære. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Dahm KT, Larun L, Kirkehei I, Reinar LM. Effekt av fysisk trening for personer med kreft. Folkehelseinstituttet. Publisert 14. juni 2016. Lenke

2. Lein M. Fysisk aktivitet positivt etter kreftbehandling. NHI.no. Sist oppdatert 25. juli 2016. Lenke

3. Lein M. Trygg trening for kreftpasienter (intervju med spesialfysioterapeut Emelie Wittusen). NHI.no. Sist oppdatert 28. oktober 2025. Lenke