Korsbåndskader i håndball: forebygging og skadeforebyggende trening

Korsbåndet hindrer at leggbeinet glir forover i forhold til lårbeinet, og det begrenser innoverrotasjon av leggen. Over 90 prosent av korsbåndskadene gjelder det fremre korsbåndet [1]. Skaden er vanligst i idretter der skoen har godt feste i underlaget og kneet roteres med foten låst, som håndball, fotball, basketball og alpint [1][5].

NHI oppgir at det i Norge oppstår over 4000 nye tilfeller i året, og at omtrent 70 prosent av skadene skjer under idrett. Aldersgruppen 15 til 45 år har høyest risiko, og jenter og unge kvinner rammes litt oftere enn gutter og menn [1].

Forekomsten er klart høyere blant kvinner enn menn i kontaktidretter [5]. Det diskuteres om anatomiske og hormonelle forskjeller forklarer dette, men det finnes ingen konklusjon. Kvinner har oftere økt innoverrotasjon i hofta, kne som faller innover og større dreiemoment i kneet ved landing [5].

Ved en akutt skade merkes det som regel straks, ofte med et knepp og umiddelbar smerte. Kneet hever seg ofte i løpet av noen timer, og smerten er gjerne så stor at kneet er vanskelig å bevege eller belaste [1].

Skaden er ofte tydelig ved en enkel klinisk undersøkelse. I akuttfasen kan smerte og hevelse gjøre undersøkelsen vanskelig, og den kan da gjentas etter noen dager eller uker. MR bekrefter diagnosen og viser skadeomfanget, og røntgen brukes for å utelukke brudd [1]. Skaden opptrer ofte sammen med skade på menisk, sideleddbånd eller leddkapsel [1].

NHI beskriver at oppvarming med balanse-, koordinasjons- og styrkeøvelser kan redusere kneskader, og at fremre korsbåndskader i noen studier er halvert [1].

En systematisk oversikt med metaanalyse omfattet 18 studier og 27 231 kvinnelige deltakere, der 347 fikk en korsbåndskade. Nevromuskulær trening var knyttet til lavere risiko: fra omtrent 1 av 54 til 1 av 111 (OR 0,51). Effekten var større i programmer for ungdomsskole- og videregåendeelever enn for studenter og profesjonelle utøvere [2].

Den norske studien blant kvinnelige håndballspillere i divisjon I til III fulgte lagene gjennom tre sesonger og sammenlignet med en kontrollsesong. Nedgangen i antall korsbåndskader var ikke statistisk signifikant for alle divisjonene samlet. Studien var ikke randomisert, og bare 26 og 29 prosent av lagene fulgte programmet slik kriteriene krevde i de to sesongene. Forfatterne mener at korsbåndskader kan forebygges med spesifikk nevromuskulær trening, men at effekten avhenger av god etterlevelse [3].

Programmet i den norske håndballstudien besto av tre øvelsessett med gulvøvelser, balansematter og balansebrett, med fem progresjonstrinn over fem uker. Øvelsene la vekt på balanse, knekontroll, landing og avsats, med kneet holdt over tåen. En økt tok omtrent 15 minutter. Programmet ble gjort tre ganger i uken i fem til sju uker i oppstartsperioden, og deretter én gang i uken i sesongen [3].

I metaanalysen varierte programmene. Gjennomsnittlig økt varte omtrent 24 minutter, og det var i snitt 2,5 økter i uken. Programmer med øvelser for landingsstabilitet og styrke i underkroppen i hver økt hadde bedre forebyggende effekt, og alle programmene hadde en form for opplæring av instruktørene. Forfatterne nevner Nordic hamstrings, utfall og tåhev som eksempler på styrkeøvelser [2].

En norsk randomisert studie med 1837 spillere i alderen 15 til 17 år brukte et oppvarmingsprogram på 15 til 20 minutter i starten av hver trening, de første 15 øktene på rad og deretter én gang i uken. Færre spillere i intervensjonsgruppen fikk akutte kne- eller ankelskader (4,6 prosent mot 8,6 prosent), og etterlevelsen var 87 prosent [4].

Ikke alle trenger operasjon. Etter akuttfasen brukes gradvis opptrening for å bevare bevegelighet og styrke. Operasjon er den eneste måten å reparere et avrevet korsbånd på, og valget avhenger av hvilke krav man stiller til kneet. Rehabiliteringen tar ofte rundt ett år [1]. Hos barn utsettes operasjon vanligvis til de er utvokst [1].

Hvis kneet hever seg raskt og er vanskelig å belaste etter en vridning eller landing, kan det dreie seg om en korsbåndskade. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og eventuelt MR [1], og skaden bør vurderes av helsepersonell. Et kne som gjentatte ganger gir etter, kan være tegn på en skade som ikke er avklart [1].

En fysioterapeut kan undersøke kneets funksjon, gå gjennom tidligere skader og belastning, og sammen med deg planlegge et treningsopplegg for balanse, landing og styrke. Det kan være aktuelt både før en skade og etter en vurdering eller operasjon. Les mer om fysioterapi.

Kan man forebygge korsbåndskade i håndball?

Studier tyder på færre korsbåndskader ved nevromuskulær trening [2]. I den norske håndballstudien var nedgangen ikke statistisk signifikant samlet sett, og effekten så ut til å henge sammen med hvor godt lagene gjennomførte programmet [3].

Hvilke øvelser inngår i et skadeforebyggende program?

Programmene som er beskrevet i kildene inneholder øvelser for balanse, knekontroll, landing og avsats, og styrkeøvelser for underkroppen [2][3].

Hvor ofte bør laget gjøre øvelsene?

Det varierer mellom programmene. Den norske håndballstudien brukte tre økter i uken i fem til sju uker, deretter én i uken i sesongen [3]. Metaanalysen fant i snitt 2,5 økter i uken [2].

Hvordan merker man en korsbåndskade?

Skaden merkes ofte straks, med et knepp og umiddelbar smerte. Kneet hever seg gjerne i løpet av noen timer og er vanskelig å belaste [1].

Må en korsbåndskade opereres?

Ikke alle trenger operasjon. Valget avhenger av hvilke krav man stiller til kneet, for eksempel i yrke eller fritid [1].

Smerter i kneet uten en akutt skade kan ha andre årsaker, for eksempel hopperkne eller runner's knee. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Fremre korsbåndskade. NHI.no. Sist oppdatert 6. desember 2024. Lenke

2. Petushek EJ, Sugimoto D, Stoolmiller M, Smith G, Myer GD. Evidence-based best-practice guidelines for preventing anterior cruciate ligament injuries in young female athletes: a systematic review and meta-analysis. Am J Sports Med. 2019;47(7):1744-1753. Lenke

3. Myklebust G, Engebretsen L, Brækken IH, Skjølberg A, Olsen OE, Bahr R. Prevention of anterior cruciate ligament injuries in female team handball players: a prospective intervention study over three seasons. Clin J Sport Med. 2003;13(2):71-78. Lenke

4. Oppvarming forebygger idrettsskader blant unge. Tidsskrift for Den norske legeforening. Februar 2005. Lenke

5. Johannessen T. Fremre korsbåndskader hos kvinnelige idrettsutøvere. NHI.no, Fra vitenskapen. 5. august 2024. Lenke