Lyskesmerter hos idrettsutøvere: årsaker og undersøkelse

Lysken ligger der flere muskler, sener, ledd og bindevev møtes, og smerte herfra kan komme fra mange strukturer. I 2015 ble 24 eksperter fra 14 land enige om felles begreper og definisjoner, kalt Doha-enigheten [1].

Inndelingen bygger på sykehistorie og klinisk undersøkelse og ikke på bildeundersøkelse [1].

Doha-enigheten beskriver fire definerte tilstander i muskler, sener og bein rundt lysken [1]:

• Adduktorrelatert: ømhet i adduktorene og smerte når man presser benet inn mot midtlinjen mot motstand
• Iliopsoasrelatert: ømhet i hoftebøyeren iliopsoas. Mer sannsynlig ved smerte ved hoftebøy mot motstand eller når muskelen strekkes
• Lyskekanalrelatert: smerte og ømhet over lyskekanalen, uten at man kan kjenne noen brokk. Mer sannsynlig ved smerte ved hoste, nysing eller trykk i magen
• Blygdbeinsrelatert: lokal ømhet over symfysen og nabobeinet

En utøver kan ha flere av disse samtidig [1].

Hofteleddet skal alltid vurderes som mulig årsak til lyskesmerter [1]. NHI nevner blant annet brusk- og leppeskade i hofteleddet og stressbrudd i lårhalsen som aktuelle årsaker hos idrettsutøvere [2]. Du kan lese om hoftetilstander på sidene om snapping hip og hofteartrose. Det finnes også årsaker utenfor muskel- og skjelettsystemet, blant annet nevrologiske, urologiske og gynekologiske [1].

Behandleren spør om når smertene begynte, hvordan de kjennes og hvor de sitter. Kliking, låsing eller følelse av at hoften gir etter er viktige opplysninger [1]. Deretter undersøkes bevegelighet og styrke, og det gjøres spesifikke hofteprøver. Disse har god sensitivitet men dårlig spesifisitet, noe som betyr at de er mest nyttige for å utelukke hofte som årsak [1].

Ved mistanke om underliggende sykdom kan legen ta blodprøver og bruke ultralyd, røntgen, CT eller MR [2].

I en randomisert studie fra 1999 ble mannlige idrettsutøvere med langvarige adduktorrelaterte lyskesmerter delt i to grupper. Den ene fikk et aktivt treningsprogram, den andre fysioterapi uten aktiv trening. Betydelig flere i treningsgruppen var tilbake i full idrett uten lyskesmerter ved oppfølging [3].

I en norsk studie fra 2019 fulgte forskerne 35 semiprofesjonelle fotballag. Lagene som utførte en adduktorstyrkeøvelse (Copenhagen-øvelsen) hadde lavere forekomst av selvrapporterte lyskeproblemer (13,5 mot 21,3 prosent) [4].

Begge studiene gjelder mannlige idrettsutøvere, og resultatene kan ikke uten videre overføres til alle med lyskesmerter.

NHI anbefaler å endre aktiviteter slik at belastningen på det ømme området blir mindre. Noen dagers avlastning og ro, og å unngå idrett som forverrer plagene, er et utgangspunkt [2].

Vedvarende smerter som ikke går tilbake ved avlastning og intense eller plutselige plager bør undersøkes av lege [2]. Det samme gjelder problemer med å gå, hofte som ikke tåler belastning, låsninger, feber eller sykdomsfølelse, og stivhet om morgenen [2]. Etter et fall kan et forkortet og utadrotert ben tyde på lårhalsbrudd [2].

En kiropraktor kan kartlegge hvor smerten sitter, vurdere om hofteleddet er involvert og sette opp en plan for opptrening. Les mer om kiropraktor og diagnostisk ultralyd hos Dr.Dropin.

Hva gir lyskesmerter hos fotballspillere og andre idrettsutøvere?

Det kan være plager i adduktorene, hoftebøyeren, lyskekanalen eller blygdbeinet, og smerte fra hofteleddet. Det finnes også årsaker utenfor muskel- og skjelettsystemet [1].

Hvordan vet man om lyskesmerter kommer fra hofta?

Hofteleddet skal alltid vurderes. Behandleren spør om kliking og låsing, og gjør spesifikke hofteprøver som er mest nyttige til å utelukke hofte som årsak [1].

Kan trening hjelpe mot lyskesmerter?

I en randomisert studie hadde flere av dem som trente aktivt kommet tilbake til idrett uten lyskesmerter enn de som fikk fysioterapi uten aktiv trening [3]. Resultatet gjelder en bestemt gruppe mannlige idrettsutøvere.

Når bør jeg kontakte lege ved lyskesmerter?

Ved vedvarende smerter som ikke går tilbake ved avlastning, intense eller plutselige plager, låsninger, feber eller problemer med å gå [2].

Les om hoftetilstander på sidene om snapping hip og hofteartrose. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Weir A, Brukner P, Delahunt E, Ekstrand J, Griffin D, Khan KM, et al. Doha agreement meeting on terminology and definitions in groin pain in athletes. Br J Sports Med. 2015;49(12):768–774. doi:10.1136/bjsports-2015-094869. Lenke

2. Smerter i hofte, bekken og lyske. NHI.no. Publisert 6. desember 2016, sist oppdatert 22. mars 2026. Lenke

3. Hölmich P, Uhrskou P, Ulnits L, Kanstrup IL, Nielsen MB, Bjerg AM, et al. Effectiveness of active physical training as treatment for long-standing adductor-related groin pain in athletes: randomised trial. Lancet. 1999;353(9151):439–43. doi:10.1016/S0140-6736(98)03340-6. Lenke

4. Harøy J, Clarsen B, Wiger EG, Øyen MG, Serner A, Thorborg K, et al. The Adductor Strengthening Programme prevents groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial. Br J Sports Med. 2019;53(3):150. doi:10.1136/bjsports-2017-098937. Lenke