Nakkesmerter hos studenter og yrkesaktive: årsaker og hva kildene sier om tiltak

NHI beskriver uspesifikke nakkesmerter som nyoppstått eller langvarig nakkesmerte der det ikke finnes annen årsak enn spent og smertefull muskulatur [1]. Smertene varierer i styrke, bevegeligheten i nakken er ofte redusert, og mange får utstråling til armene [1].

Mange kjenner stivhet og anspenthet i nakken, ofte med små muskelknuter og ømhet ved berøring [1]. Muskelspenningene kan gi spenningshodepine med trykkende smerte rundt pannen og tinningene [1]. Les mer om nakkehodepine og nakkekink.

Nakkesmerter forekommer hos 30 til 50 prosent av den voksne befolkningen i løpet av ett år, og omtrent tre prosent oppsøker lege hvert år med nakkelidelse som hovedproblem [1]. En norsk oversiktsartikkel oppgir at omtrent 20 prosent har daglige plager eller sammenhengende nakkesmerter over tre måneder i løpet av siste år [6]. Plagene er hyppigere hos kvinner og i yrkesaktiv alder [6].

NHI skriver at nakkeplager i mange bransjer er den hyppigste årsaken til sykefravær [1]. I 2017 var forekomsten i Norge, Finland og Danmark blant de høyeste i verden [1].

Plagene kan skyldes akutt overanstrengelse eller langvarig feil- og overbelastning [2]. Stram muskulatur trekker mer i festene på nakkevirvlene og bakhodet, og det er en forklaring på at nakkesmerter kan gi hodepine [2].

Lite variasjon i arbeidsstilling nevnes som en faktor som ofte henger sammen med nakkesmerter [2]. NHI omtaler ikke skjermarbeid direkte i teksten, så artikkelen kan ikke brukes til å si at skjermbruk i seg selv forårsaker nakkesmerter. Studien som beskrives i NHI-artikkelen om styrketrening, gjaldt kvinner med kroniske nakkesmerter og monotone arbeidsoppgaver, for eksempel arbeid foran PC [3].

Stress og psykiske påkjenninger kan også spille inn, siden mange spenner nakkemusklene og heiser skuldrene under press [1][2]. Dårlig søvn, engstelighet, depresjon og konflikter henger sammen med langvarige smerter, men er beskrevet som sammenhenger og ikke som påviste årsaker [2]. Tidligere plager er i en engelsk studie den sterkeste indikatoren for nye smerter [2].

NHI beskriver fysisk trening som det viktigste tiltaket, både ved behandling og forebygging [1]. Strukturerte øvelser for nakke kan være en trygg start [1]. Avspenningsøvelser kan være nyttige, særlig ved stressrelaterte plager [1].

Råd for egenbehandling er å holde seg i aktivitet, bryte opp ensformige stillinger og tøye [4]. NHI anbefaler at man så langt det er mulig unngår sykemelding og kommer i gang med vante gjøremål [1]. Ved bevegelsesfrykt er det viktig å bryte den onde sirkelen som kan gi langvarige plager [1].

NHI omtaler en dansk studie fra 2008 med 48 kvinner som hadde kroniske nakkesmerter og monotone arbeidsoppgaver. I ti uker trente de enten styrke for nakke og skuldre tre dager i uken, kondisjon på sykkel eller de fikk informasjon om trening. Styrkegruppen fikk en markert smertereduksjon etter en lengre treningsperiode, og effekten vedvarte etter at treningen stoppet. Sykkelgruppen fikk bare en liten smertereduksjon rett etter treningsøkten [3]. Studien omfattet bare kvinner, og funnene gjelder først og fremst dem [3].

En norsk oversiktsartikkel fra 2010 beskriver at trening har effekt både ved akutte og langvarige plager uten nerverotsaffeksjon, og at tidlig aktivisering er mest effektiv. Ingen treningsform er påvist bedre enn andre, og valget bør tilpasses den enkelte [6]. Kombinasjonen av øvelser og leddmobilisering eller manipulasjon har vist effekt [6]. Akupunktur og lavdosert laser mot triggerpunkter har kortvarig effekt, i tre måneder [6]. Forfatterne understreker at kunnskapsgrunnlaget er svakt, og at det mangler gode data for å rangere behandlingene [6].

NHI skriver at fysioterapi, massasje, varme og akupunktur tilbys, men at slik behandling ikke er nødvendig for de fleste, og at nytten er usikker [1].

Nakkesmerter går vanligvis over av seg selv i løpet av dager eller uker, men mange får tilbakevendende plager [1]. Ved overbelastning er prognosen god, mens plager med psykososiale årsaker oftere blir kroniske [1]. Opptil 20 prosent av dem som har akutte plager, utvikler kroniske smerter, og hos 5 prosent gir tilstanden betydelig arbeidsuførhet [1][2].

NHI nevner tre situasjoner: akutte, sterke smerter, særlig hvis de stråler ut i en arm, vedvarende plager som ikke bedres, og nakkesmerter sammen med generell sykdomsfølelse eller slapphet [5]. Du kan lese mer om utstrålende smerter på siden om nakkeprolaps.

Har du hatt nakkesmerter i flere uker, kommer de tilbake, eller er du usikker på om plagene er av det vanlige slaget, kan en kiropraktor undersøke nakken og vurdere om det er grunn til å henvise videre. Behandlingen kan inneholde veiledning og tilpassede øvelser. Du kan lese mer om kiropraktor hos Dr.Dropin.

Hvorfor får jeg vondt i nakken?

Ofte skyldes det overanstrengelse eller langvarig overbelastning av nakkemuskulaturen. Lite variasjon i arbeidsstilling, stress og tidligere plager henger sammen med nakkesmerter [1][2].

Hvor lenge varer nakkesmerter?

De går vanligvis over av seg selv i løpet av dager eller uker, men mange får tilbakevendende plager [1].

Hva hjelper mot nakkesmerter?

NHI beskriver fysisk trening som det viktigste tiltaket, og anbefaler å holde seg i aktivitet og bryte opp ensformige stillinger [1][4]. I en dansk studie ga styrketrening mer varig smertereduksjon enn kondisjonstrening hos kvinner med kroniske nakkesmerter [3].

Trenger jeg MR eller røntgen ved nakkesmerter?

Ved uspesifikke nakkesmerter er bildediagnostikk som regel ikke nødvendig [1]. Ved mistanke om nerverotsaffeksjon anbefaler en norsk oversiktsartikkel MR hvis det ikke er bedring etter fire til seks uker [6].

Når bør jeg gå til lege med nakkesmerter?

Ved akutte, sterke smerter, særlig hvis de stråler ut i en arm, ved plager som ikke bedres, og ved nakkesmerter sammen med generell sykdomsfølelse [5].

Du kan lese mer om nakkehodepine, nakkekink og nakkesleng. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Uspesifikke nakkesmerter. NHI.no. Sist oppdatert 31. juli 2024. Lenke

2. Uspesifikke nakkesmerter, årsak. NHI.no. Sist oppdatert 31. juli 2024. Lenke

3. Styrketrening reduserer nakkesmerter (omtale av Andersen LL, Kjaer M, Søgaard K, Hansen L, Kryger AI, Sjøgaard G. Arthritis Rheum. 2008;59:84-91). NHI.no. Sist oppdatert 6. januar 2010. Lenke

4. Nakkesmerter, veiviser. NHI.no. Sist oppdatert 5. oktober 2020. Lenke

5. Nakkesmerter: når bør du søke lege. NHI.no. Sist oppdatert 5. oktober 2020. Lenke

6. Nygaard ØP, Rø M, Andersen TI, Zwart JA. Nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon. Tidsskr Nor Legeforen. 2010;130:2252-5. Publisert 18. november 2010. Lenke