Rehabilitering av idrettsutøvere: fra skade til full belastning

En konsensusuttalelse fra 2016 bygger på et møte mellom 17 erfarne klinikere under verdenskongressen i idrettsfysioterapi i Bern [1]. Uttalelsen beskriver retur til idrett som et kontinuum, og skiller mellom tre trinn: retur til deltakelse, retur til idrett og retur til prestasjon [1].

Det betyr at en utøver kan delta i tilpasset trening lenge før full konkurransebelastning er aktuelt. Rehabiliteringen og returen går i hverandres takt.

Uttalelsen beskriver beslutningen som en risikovurdering som tas i fellesskap mellom utøver, behandler, trener og eventuelt andre involverte [1]. Utøveren er en aktiv deltaker i beslutningen, og roller bør avklares tidlig [1].

De involverte kan ha ulik toleranse for risiko. Derfor anbefales en prosess for å håndtere uenighet, slik at utøveren ikke settes under press [1]. De kan også definere suksess ulikt, for eksempel rask retur, prestasjon eller forebygging av ny skade. Dette bør avtales på forhånd [1].

Uttalelsen foreslår å se på vevets tilstand, hvilke belastninger vevet skal tåle, og hvor stor risiko utøveren og de rundt tolererer [1]. En biopsykososial tilnærming kan hjelpe behandleren å forstå individuelle faktorer som påvirker returen [1].

Frykt for ny skade, tro på egen mestring og motivasjon påvirker returen, og den psykologiske beredskapen bør vurderes både under rehabiliteringen og i overgangen tilbake til idretten [1]. Belastningsstyring kan brukes til å planlegge progresjon, men bruken av forholdet mellom akutt og kronisk belastning i rehabilitering trenger mer forskning [1].

Tester bør ikke bare omfatte lukkede oppgaver som hopptester. De bør også ha reaktive elementer, siden idretten krever beslutninger under tretthet [1].

Uttalelsen gir noen eksempler. Ved akillestendinopati nevnes at utøveren har gjennomført et program med gradvis økende belastning, og at smerten under aktivitet ikke er høyere enn 5 av 10 og har lagt seg dagen etter [1]. For skader i hamstrings finnes det ingen validerte objektive kriterier. Vanlige tilnærminger er smertefri testing, symmetri i styrke og bevegelighet, og sportsspesifikke tester [1].

Forfatterne understreker at evidensen for mange retur-kriterier er svak eller mangler [1]. Eksemplene er hentet fra en internasjonal uttalelse og gjelder ikke nødvendigvis den enkelte utøver.

Noen akutte skader, som hjernerystelse, krever at utøveren umiddelbart tas ut av idretten [1]. I andre tilfeller kan beslutningen gå ut på å redusere belastningen, eller i en periode å slutte helt [1].

En fysioterapeut med fordypning i idrettsfysioterapi kan undersøke skaden, gå gjennom belastningen din og lage en plan for opptrening i dialog med deg og eventuelt treneren. Du trenger ikke henvisning fra lege for å bestille time [3]. Du kan lese mer om løpeskader, diagnostisk ultralyd og trykkbølgebehandling.

Hva betyr retur til idrett?

Retur til idrett er en prosess med tre trinn: retur til deltakelse, retur til idrett og retur til prestasjon. Den går parallelt med rehabiliteringen [1].

Hvor lang tid tar rehabilitering etter idrettsskade?

Det finnes ikke ett tidsløp for alle skader. Uttalelsen beskriver at kriteriene for retur varierer mellom skader, og at evidensen for mange av dem er svak [1].

Hvem bestemmer når jeg kan spille igjen?

Beslutningen tas i fellesskap mellom utøver, behandler, trener og eventuelt andre involverte, og utøveren deltar aktivt [1].

Har det betydning om jeg er redd for å skade meg igjen?

Frykt for ny skade, tro på egen mestring og motivasjon påvirker returen til idrett. Forfatterne anbefaler å vurdere psykologisk beredskap under rehabiliteringen [1].

Hva er en idrettsfysioterapeut?

Idrettsfysioterapi er en av masterutdanningene og spesialiseringene innen fysioterapi [2].

Du kan lese mer om løpeskader og om fysioterapi. Flere artikler finner du på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Ardern CL, Glasgow P, Schneiders A, Witvrouw E, Clarsen B, Cools A, et al. 2016 Consensus statement on return to sport from the First World Congress in Sports Physical Therapy, Bern. Br J Sports Med. 2016;50(14):853-864. doi:10.1136/bjsports-2016-096278. Lenke

2. Fysioterapeut. Utdanning.no. Gjennomgått i samarbeid med Norsk Fysioterapeutforbund 22. mai 2025. Lenke

3. Fysioterapeut Marius Knudsen. Dr.Dropin Fysikalske. Lenke