Skulderplager hos trenende: belastning og rehabilitering

Subakromialt smertesyndrom er en samlebetegnelse for overlappende tilstander i skulderen: betennelse i slimposen, senebetennelse og delvise, degenerative skader på rotatorcuffen. Fagfolk er uenige om hvor grensene går, og tilstandene behandles derfor samlet [1].

Smerten kan stråle nedover armen. Ved akutt debut er den ofte kraftig, med tydelig funksjonstap og smerte også i hvile. Ved kroniske plager er smerten gjerne moderat og mer knyttet til aktivitet, særlig når armene belastes over skulderhøyde [1]. Natlige smerter med oppvåkning og problemer med å ligge på den siden som verker, beskrives som karakteristiske [1].

Overbruksplager i skulderen oppstår ofte gradvis. En konsensusuttalelse fra IOC beskriver overbruksskader som kumulative og uten tydelig debut [4].

Undersøkelsen bygger på en systematisk gjennomgang av skulderen. Hawkins test, Neers test og smertebue-test inngår som et minimum, og en positiv smertebue er hovedkriteriet for diagnosen [1]. Mange av testene kan være positive også ved andre tilstander, så resultatene må tolkes med forsiktighet [1].

Kraften i rotatorcuffen testes for å utelukke seneskade som kan trenge kirurgisk vurdering [1]. Røntgen kan brukes for å se etter forkalkninger og utelukke annen sykdom, og ultralyd er verdifull for å utelukke strukturell seneskade. MR er aktuelt hvis det er mistanke om en revet sene eller frossen skulder [1].

Den danske nasjonale kliniske retningslinjen gir en svak anbefaling om å vurdere veiledet trening. Treningen bør vare i minst tre måneder, med minst to veiledede økter. Egentrening etter instruksjon kan passe for dem som foretrekker det, men frafallet er høyere [2].

Lægehåndbogen beskriver trening som den best dokumenterte behandlingen. Langvarig treningsterapi omtales som like effektivt som operasjon, og tre måneder er et minimum, der lengre er å foretrekke [1].

Hvilken type øvelser som fungerer best, er uklart. En oppsummering på NHI av en svensk systematisk oversikt med 281 pasienter og studier av moderat kvalitet fant at eksentriske øvelser reduserte smerte noe mer enn andre øvelser, men at forskjellen ikke ble vurdert som klinisk viktig. Det var usikkert om de bedret funksjonen mer [3].

Lægehåndbogen beskriver at pasienter kan bruke armen fritt innenfor smertegrensen. Når armen løftes over skulderhøyde, presses slimposen sammen, og det kan opprettholde irritasjonen. Perioder med avlastning fra tung skulderbelastning kan ha en plass, men skal ikke være eneste tiltak, og immobilisering av skulderen bør unngås [1].

Gjentatt tungt arbeid med armene over skulderhøyde bør unngås, og oppgaver kan varieres [1]. Den danske retningslinjen nevner at redusert skulderbelastende arbeid er et ikke-kirurgisk alternativ som vurderes individuelt, uten en formell anbefaling [2].

Retningslinjen gir en svak anbefaling mot å bruke injeksjon i slimposen annet enn etter nøye overveielse, fordi nytten er liten. Injeksjon bør ikke gis alene, og trening bør tilbys samtidig [2]. Lægehåndbogen beskriver at injeksjon ved kontroll etter seks måneder ikke har påvist effekt på forløpet [1].

Ved smerter i mindre enn seks måneder anbefales det sterkt å ikke tilby operasjon for å gi mer plass under skulderbladets tak. Ved symptomer i mer enn seks måneder uten effekt av minst tre måneders trening kan det vurderes etter nøye overveielse, og evidensen er svak [2].

Forløpet varierer. Plagene bedres ofte av seg selv over tid, men det kan ta lang tid. Mulige komplikasjoner er brudd på rotatorcuffen eller biceps-senen, stivhet i skulderen og langvarige smerter [1].

Akutt debut gir ofte sterke smerter og tydelig funksjonstap [1], og slike plager bør vurderes av helsepersonell, blant annet for å avklare om det foreligger seneskade. Det samme gjelder hvis diagnosen er usikker, hvis smertene ikke lar seg kontrollere, eller hvis veiledet trening ikke har hatt effekt [1].

En kiropraktor kan undersøke skulderen, vurdere hva som utløser smerten og sammen med deg lage en plan for belastning og opptrening. Ved usikker diagnose kan diagnostisk ultralyd brukes. Du kan lese mer om kiropraktor hos oss.

Hva er subakromialt smertesyndrom?

Det er en samlebetegnelse for overlappende tilstander i skulderen, som betennelse i slimposen, senebetennelse og delvise degenerative skader på rotatorcuffen. Smerten er ofte knyttet til aktivitet med armene over skulderhøyde [1].

Bør jeg hvile skulderen?

Lægehåndbogen beskriver at armen kan brukes fritt innenfor smertegrensen og at immobilisering bør unngås. Avlastning fra tung belastning kan ha en plass, men skal ikke være eneste tiltak [1].

Hvor lenge bør man trene skulderen?

Den danske retningslinjen beskriver veiledet trening i minst tre måneder [2], og Lægehåndbogen beskriver at lengre er å foretrekke [1].

Må skulderen opereres?

Retningslinjen anbefaler sterkt å ikke tilby operasjon ved smerter i mindre enn seks måneder. Ved lengre varighet og manglende effekt av minst tre måneders trening kan det vurderes etter nøye overveielse [2].

Er eksentriske øvelser best for skulderen?

Det er uklart. En svensk oversikt fant en liten smerteeffekt sammenlignet med andre øvelser, men forskjellen ble ikke vurdert som klinisk viktig, og det var usikkert om funksjonen ble bedre [3].

Du kan lese mer om rotatorcuff-plager, supraspinatustendinitt og frossen skulder. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Olsen BS, Jensen AN, Hansen TB, Søndergaard A. Subacromielt smertesyndrom. Lægehåndbogen, sundhed.dk. Opdateret 16. desember 2021. Lenke

2. Sundhedsstyrelsen. Nationale kliniske retningslinje for behandling af patienter med subakromielt smertesyndrom i skulderen (impingement syndrom/rotator-cuff syndrom). 2021. Lenke

3. Johannessen T. Eksentriske øvelser ved subakromialt impingement syndrom. NHI.no. 1. november 2019. Omtaler Larsson R, Bernhardsson S, Nordeman L. BMC Musculoskelet Disord. 2019. Lenke

4. Soligard T, Schwellnus M, Alonso JM, Bahr R, Clarsen B, Dijkstra HP, Gabbett T, Gleeson M, Hägglund M, Hutchinson MR, van Rensburg CJ, Khan KM, Meeusen R, Orchard JW, Pluim BM, Raftery M, Budgett R, Engebretsen L. How much is too much? (Part 1) International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of injury. Br J Sports Med. 2016;50:1030-1041. doi:10.1136/bjsports-2016-096581. Lenke