Impingement i skulderen (subakromielt smertesyndrom): trening, injeksjon og kirurgi
Subakromielt smertesyndrom, ofte kalt impingement, er en vanlig årsak til skuldersmerter og skyldes klemming av sener og slimpose under skulderens ytre knokkelfremspring [1]. Smerten kommer gjerne ved løft over skulderhøyde og om natten [1]. Retningslinjen vurderer veiledet trening over minst tre måneder som første behandling, og kirurgi er ikke aktuelt ved smerter under seks måneder [2].
Se ledige timer og priserHva er subakromielt smertesyndrom?
Tilstanden skyldes klemming av slimposen, bicepssenen og supraspinatussenen under skulderens ytre knokkelfremspring, acromion. Den kan komme akutt eller snikende. Betennelse i slimpose og sener og delvise degenerative forandringer i rotatorcuffen regnes ofte som samme underliggende tilstand [1].
Lægehåndbogen oppgir at tilstanden utgjør omtrent tre fjerdedeler av skulderlidelsene i allmennpraksis og er hyppigst hos personer mellom 45 og 60 år. Årsaken er oftest ukjent, men overbelastning og skade er vanlige utløsere. Arbeid med armene over skulderhøyde, vibrerende verktøy og idretter som svømming, kastesport og styrketrening nevnes som risikofaktorer [1].
Hvordan kjennes det?
Typiske symptomer er skuldersmerter, ofte med utstråling nedover armen, og smerte ved løft eller arbeid over skulderhøyde. Mange har smerter om natten og får problemer med å ligge på den aktuelle skulderen [1].
Ved akutte forløp er smertene ofte sterke og funksjonstapet tydelig. Ved langvarige forløp er smertene oftere moderate og knyttet til aktivitet [1].
Hvordan undersøkes skulderen?
Undersøkelsen er en systematisk skulderundersøkelse, der man blant annet ser på smertebue, Hawkins test og Neers test. Smerte i en bestemt del av bevegelsesbanen, den såkalte smertebuen, regnes som hovedkriteriet. Aktiv bevegelighet er ofte nedsatt, mens passiv bevegelighet og kraft ofte er normale [1]. Testene er lite spesifikke, så funnene må vurderes samlet [1].
Kraften i rotatorcuff-senene testes for å utelukke skade som kan trenge kirurgisk vurdering [1]. Røntgen kan brukes for å påvise kalkavleiringer og utelukke annen sykdom, og ultralyd er nyttig for å utelukke skade på sener [1]. MR brukes hos spesialist, særlig ved mistanke om brudd på rotatorcuffen eller frossen skulder [1].
Hva sier retningslinjene om trening?
Den danske nasjonale kliniske retningslinjen gir en svak anbefaling for å vurdere veiledet trening ved subakromielt smertesyndrom som har vart i minst en måned. Treningen bør ha minst to veiledningstimer, vare minst tre måneder, inkludere styrke for skulderbladmuskulatur og rotatorcuff og økes gradvis i intensitet. Egentrening etter instruksjon kan vurderes for dem som foretrekker det, men frafallet er trolig høyere enn ved veiledet trening [2].
Lægehåndbogen beskriver strukturert, veiledet øvelsesbehandling i minst tre måneder som førstevalg, og at du kan bruke armen innenfor smertegrensen. Pasienten bør få forklart hvordan løft over skulderhøyde gir klemming og kan vedlikeholde irritasjonen [1].
Hva med injeksjon og kirurgi?
Injeksjon i skulderen kan vurderes ved sterke smerter, nattesmerter eller behov for smertelindring for å kunne trene. Retningslinjen gir en svak anbefaling mot rutinemessig bruk fordi effekten er liten og kortvarig, og trening bør tilbys samtidig [2]. Lægehåndbogen oppgir ingen dokumentert effekt etter seks måneder [1].
Kirurgi tilbys ikke ved smerter som har vart under seks måneder. Ved smerter over seks måneder uten effekt av veiledet trening kan kirurgi vurderes etter nøye overveielse, men evidensen er svak [1][2]. I en studie omtalt i Tidsskriftet ga kirurgi ikke bedre smerte eller funksjon enn narrekirurgi etter to år, og forskjellen mot treningsgruppen ble ikke vurdert som klinisk relevant [3].
Hvor lang tid tar det, og når bør du kontakte lege?
Varigheten varierer. Spontan bedring over tid er vanlig, men forløpet kan bli langvarig. Mulige komplikasjoner er brudd på sener i rotatorcuffen eller bicepssenen, skulderstivhet og kroniske smerter [1].
Fastlegen kan oftest følge opp tilstanden. Det er grunn til å få plagene vurdert på nytt, eventuelt med henvisning til spesialist, ved manglende effekt etter et riktig gjennomført treningsforløp, usikker diagnose, mistanke om seneskade eller mistanke om at smertene skyldes annen sykdom [1].
Når kan det være aktuelt å bestille time hos oss?
Dr.Dropin er et supplement til fastlegen og øvrig helsetjeneste. En kiropraktor kan undersøke skulder, nakke og øvre del av ryggen, og sammen med deg planlegge hvordan skulderen kan belastes og trenes. Der det er aktuelt kan diagnostisk ultralyd brukes. Du kan lese mer om kiropraktor, om rotatorcuff og om trykkbølgebehandling.
Se ledige timer og priserVanlige spørsmål om skuldersmerter
Hva er impingement i skulderen?
Impingement, eller subakromielt smertesyndrom, betyr klemming av slimpose og sener under skulderens ytre knokkelfremspring. Det gir smerte særlig ved løft over skulderhøyde og om natten [1].
Hvorfor gjør skulderen vondt om natten?
Nattesmerter og problemer med å ligge på skulderen er vanlige ved subakromielt smertesyndrom [1]. Smerter om natten kan også ha andre årsaker, og er en grunn til å få skulderen undersøkt.
Hvor lenge bør man trene skulderen?
Retningslinjen anbefaler å vurdere veiledet trening over minst tre måneder, med gradvis økning i intensitet [2]. Lægehåndbogen beskriver øvelsesbehandling i minst tre måneder, gjerne lengre [1].
Trenger jeg operasjon ved skuldersmerter?
Kirurgi tilbys ikke ved smerter under seks måneder. Ved lengre varighet uten effekt av veiledet trening kan det vurderes etter nøye overveielse, men evidensen er svak [1][2].
Les mer
Sidene om rotatorcuff, supraspinatustendinitt og frossen skulder beskriver beslektede skulderplager. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.
Kilder
Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.
Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.
1. Olsen BS. Subacromielt smertesyndrom, afklemning skulder, impingement. Lægehåndbogen, sundhed.dk. Faglig opdateret 16. desember 2021, redigert 28. november 2025. Lenke
2. Sundhedsstyrelsen. Nationale kliniske retningslinjer for behandling af patienter med subakromielt smertesyndrom i skulderen, Quick Guide. Februar 2021. Lenke
3. Slagstad K. Pasienter med subakromialt smertesyndrom bør som hovedregel ikke tilbys operasjon. Tidsskriftet, 2018 (årstall fra nettadressen). Lenke
Om forfatteren
Forfatter: Lina Beate Varhaug, kiropraktor ved Dr.Dropin Stavanger sentrum. Lina Beate behandler plager i hele bevegelsesapparatet, med særlig kompetanse på nakke, rygg, skulder, albue, hånd, kne, ankel og fot. Les mer på profilsiden hennes.
