Skuldersmerter: årsaker, undersøkelse og trening

Skuldersmerter er en fellesbetegnelse, og bak den kan det ligge flere tilstander. NHI oppgir at senebetennelse utgjør 75 prosent av skulderlidelsene, og at omtrent fire av fem av disse gjelder senen til supraspinatus, en av rotatorcuff-musklene [3]. Andre årsaker er slimposebetennelse og leddkapselbetennelse, ofte kalt frossen skulder, som hver utgjør omtrent ti prosent eller mindre [3].

Lægehåndboken bruker begrepet subakromielt smertesyndrom når sene, slimpose og rotatorcuff er irritert under skulderhøyden. Tendinitt, bursitt og delvise rotatorcuff-skader kan ikke skilles fra hverandre klinisk, og behandles derfor samlet [1].

Du kan lese mer om enkelte tilstander på sidene om frossen skulder, rotatorcuff og supraspinatustendinitt.

Smerten blir typisk verre ved bestemte bevegelser, og hvilke bevegelser det gjelder avhenger av hvilken sene som er irritert. Ved supraspinatustendinopati er det særlig smertefullt å løfte armen ut til siden [2]. Mange får smerter når de arbeider med armene over skulderhøyde, og skulderfunksjonen kan bli nedsatt [1].

Smerter om natten, med oppvåkning og vansker med å finne en god liggestilling, beskrives som karakteristisk [1]. Akutte tilfeller kan ha sterke smerter også i hvile, mens langvarige plager ofte er mer moderate og knyttet til aktivitet [1].

Diagnosen stilles ofte ut fra sykehistorien: hvor smerten sitter, hvor sterk den er, hvilke bevegelser som utløser den og eventuelle risikofaktorer [2]. Ved klinisk undersøkelse brukes en systematisk gjennomgang av bevegelighet og kraft. En smertefull bue når armen løftes regnes som hovedkriteriet for subakromielt smertesyndrom, men de enkelte testene har lav treffsikkerhet hver for seg og er ofte positive ved flere tilstander [1].

Røntgen er vanligvis unødvendig ved senebetennelse i skulderen, men kan være aktuelt ved gjentatte betennelser [2]. Lægehåndboken beskriver ultralyd som nyttig for å utelukke strukturell senskade, og MR som et alternativ ved mistanke om større skade på rotatorcuff eller frossen skulder [1].

Lægehåndboken beskriver trening som førstevalg, enten som veiledet trening eller som hjemmetrening med veiledning, over minst tre måneder [1]. Den danske nasjonale kliniske retningslinjen sier at veiledet trening kan vurderes for voksne med plager i minst én måned. Programmet bør vare i minst tre måneder, trappes opp gradvis og legge vekt på muskulaturen rundt skulderbladet og rotatorcuff. Anbefalingen er svak [4].

Første steg er å tilpasse aktiviteten og unngå bevegelser som gir smerte, men armen bør ikke holdes helt i ro, fordi skulderen da kan stivne [2]. Smertestillende og betennelsesdempende midler brukes først og fremst mot smerte og over kort tid [2].

Kortisonsprøyter har ifølge retningslinjen liten nytte, og bør bare brukes etter nøye overveielse og sammen med trening [1][4]. Kirurgi bør ikke tilbys ved plager som har vart under seks måneder, og kan bare vurderes senere etter et fullt treningsforløp uten bedring, der dokumentasjonen er begrenset [1][4]. Trykkbølgebehandling kan ifølge NHI brukes ved kalkutfelling i skulderen, men anbefales ikke uten kalkutfelling [2].

Det varierer. NHI skriver at de fleste skulderlidelser blir bra av seg selv med tiden, men at det kan ta måneder eller år [3]. Lægehåndboken beskriver ofte en spontan bedring over tid, men forløpet kan være langvarig [1]. Gjentatte eller utilstrekkelig behandlede betennelser kan gi langvarige plager [2].

NHI nevner at du bør kontakte lege ved sterke smerter, ved plager som vedvarer, og når smerter følger etter en skade mot skulderen. Etter fall eller idrettsskader må brudd utelukkes [3].

Smerte i skulderen kan også komme fra andre organer, blant annet hjerte og lunge, og en lege vil vurdere dette når bildet ikke stemmer med en skulderlidelse [1]. Gir plagene ikke bedring etter et riktig gjennomført treningsforløp, er det grunn til å få dem vurdert på nytt [1].

En kiropraktor kan undersøke skulder, nakke og brystrygg, gå gjennom hva som utløser smertene og lage en plan for trening og belastning sammen med deg. Du trenger ikke henvisning fra lege. Ved usikker diagnose kan diagnostisk ultralyd brukes som en del av undersøkelsen.

Hva er den vanligste årsaken til skuldersmerter?

Senebetennelse, eller tendinopati, utgjør ifølge NHI omtrent 75 prosent av skulderlidelsene. Omtrent fire av fem av disse gjelder senen til supraspinatus [3].

Hvor lenge varer skuldersmerter?

Det varierer. De fleste skulderlidelser blir bra av seg selv, men det kan ta måneder eller år [3].

Bør jeg holde skulderen i ro når den gjør vondt?

NHI anbefaler å tilpasse aktiviteten og unngå bevegelser som gir smerte, men ikke å holde armen helt i ro, fordi skulderen da kan stivne [2].

Hvorfor gjør skulderen vondt om natten?

Smerter om natten beskrives som karakteristisk ved subakromielt smertesyndrom [1]. Akutt slimposebetennelse kan også gi plutselige smerter som forstyrrer nattesøvnen [3].

Sidene om frossen skulder og rotatorcuff beskriver tilstander som kan gi liknende plager. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Olsen BS. Subacromielt smertesyndrom, afklemning skulder, impingement. Lægehåndbogen, sundhed.dk. Redigert 28. november 2025. Lenke

2. Senebetennelse i skulderen. NHI.no. Sist oppdatert 15. oktober 2024. Lenke

3. Skuldersmerter. NHI.no. Sist oppdatert 5. oktober 2020. Lenke

4. Sundhedsstyrelsen. National klinisk retningslinje for behandling af patienter med subakromielt smertesyndrom i skulderen (impingement syndrom/rotator-cuff syndrom), quick guide. Februar 2021. Lenke