Trening ved revmatisk sykdom: anbefalinger, sikkerhet og oppstart

Personer med revmatisk sykdom har samme behov for å være i aktivitet som andre. NHI skriver at mer bevegelse og mindre stillesitting kan gi lavere sykdomsaktivitet og bedre funksjon, kondisjon og livskvalitet [1].

I et intervju med NHI viser en fysiolog til studier der trening ikke forverret smerter. Studiene tyder på at trening kan redusere smerter og utmattelse, og at sykdomsaktivitet og betennelsesmarkører holder seg uendret eller blir bedre [2]. Dette er en beskrivelse av hva forskningen så langt har vist, og ikke en garanti for hvordan det går for den enkelte.

For kondisjon er rådet 150 til 300 minutter moderat aktivitet i uken, eller 75 til 150 minutter kraftig aktivitet, eller en kombinasjon. Øvelser for de store muskelgruppene anbefales minst to dager i uken, og i tillegg bør man ha regelmessige øvelser for bevegelighet, balanse og koordinasjon [1].

Klarer du ikke de nivåene, er rådet å være så aktiv som helse og evne tillater. Korte økter flere ganger om dagen teller også [1]. NHI omtaler dessuten trening med høy intensitet, og understreker at belastningen bygges opp gradvis og at målet ikke er å trene til utmattelse [2].

De vanlige anbefalingene regnes som trygge, og mer intensiv trening er trygg hvis den tilpasses sykdomsaktivitet og dagsform. Studier har ikke funnet skadelige effekter på sykdomsaktiviteten. Vanlige bivirkninger er milde og går over, for eksempel tretthet og stølhet [1].

NHI beskriver en 24-timersregel: varer smerten etter en økt i mer enn et døgn, bør du justere intensiteten eller velge en annen type øvelse [1]. Noen er redde for at trening skal forverre sykdommen. Fysiologen i NHI-intervjuet mener at frykten ofte bygger på misforståelser om hva trening innebærer [2].

NHI anbefaler å starte der du er og øke gradvis. Alle bevegelser teller, og dagen kan deles opp ved å reise seg oftere, ta trappen eller gå korte turer. Konkrete mål, for eksempel antall skritt eller økter per uke, kan gjøre det lettere å holde oversikten, og aktivitetsklokker og apper kan brukes som støtte [1].

Planen bør lages sammen med deg og tilpasses mål, ressurser, økonomi og utfordringene ved sykdommen. En fysioterapeut eller andre med kompetanse på revmatisk sykdom kan hjelpe til med å justere hvor ofte, hvor hardt, hvor lenge og hva slags trening du gjør [1].

Det finnes ingen generelle forbud mot aktivitet ved et oppbluss, men intensitet og type må tilpasses. Er leddene svært smertefulle eller hovne, bør du unngå tung belastning på akkurat de leddene, mens andre deler av kroppen kan trenes [1].

Rolige bevegelser og korte, lette turer kan ofte gjennomføres og kan forebygge stivhet [1].

NHI skriver at alle behandlere bør snakke med deg om aktivitet, og at nivået kan vurderes sammen med lege eller annet helsepersonell [1]. Er du usikker på hvor mye du kan trene, eller på om smerter og hevelser skyldes sykdomsaktivitet, er det grunn til å ta det opp med lege eller fysioterapeut [1].

Dr.Dropin er et supplement til oppfølgingen du har hos fastlege og revmatolog. En fysioterapeut kan gå gjennom hvordan hverdagen din ser ut, hva som er vanskelig å gjennomføre, og lage en trapp for gradvis økning av aktiviteten. Du kan lese mer om fysioterapi og om personlig trening.

Kan jeg trene hvis jeg har leddgikt?

Ja. NHI skriver at fysisk aktivitet regnes som trygt og nyttig ved inflammatoriske leddsykdommer, og at man ikke bør unngå bevegelse for å spare leddene. Aktiviteten tilpasses sykdomsaktivitet og dagsform [1].

Hvor mye bør man trene ved revmatisk sykdom?

Rådet er 150 til 300 minutter moderat aktivitet i uken, eller 75 til 150 minutter kraftig aktivitet, pluss styrketrening minst to dager i uken. Klarer du ikke dette, er rådet å være så aktiv som helse og evne tillater [1].

Kan jeg trene når jeg har oppblussing av leddgikt?

Det finnes ingen generelle forbud, men intensitet og type må tilpasses. Unngå tung belastning på ledd som er svært smertefulle eller hovne, og tren heller andre deler av kroppen [1].

Hva er 24-timersregelen ved trening?

Varer smerten etter en treningsøkt i mer enn et døgn, bør du justere intensiteten eller velge en annen type øvelse [1].

Siden om fysioterapi beskriver hva en time hos fysioterapeut kan innebære. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Revmatisk sykdom og fysisk aktivitet. NHI.no. Oppdatert 1. juni 2026. Lenke

2. Lein M. Leddgikt: Bør trene hardt og effektivt (intervju med Håvard Haglo). NHI.no. Sist oppdatert 10. mars 2026. Lenke