Ultralyd eller MR: hva egner undersøkelsene seg til ved muskel- og skjelettplager?

Ultralyd tar bilder ved hjelp av lydbølger og gjøres med en håndholdt sonde mot huden. Undersøkelsen er dynamisk, og kan dermed vise strukturer i bevegelse. Den bruker ikke stråling og ingen kontrastvæske [1][2].

MR bruker sterke magneter og krever at du ligger i en skanner. Undersøkelsen tar vanligvis 15 til 25 minutter, og du må fylle ut en sjekkliste på forhånd [1][2].

De to undersøkelsene utfyller hverandre. Hvilken som er aktuell, avhenger av hvilken struktur man vil se på og hva svaret skal brukes til [1][2].

Retningslinjen beskriver ultralyd som godt egnet til overflatenære strukturer som sener, slimposer, enkelte leddbånd og perifere nerver. Metoden er billig og kan gjøres av klinikeren selv, men resultatet avhenger av den som utfører undersøkelsen [1].

Ultralyd viser ikke strukturer inne i leddet, og dekker bare et lite område om gangen. Den gir heller ingen framstilling av beinmarg [1][2].

MR er ifølge retningslinjen best egnet til brusk, leddbånd, sener, annet bløtvev i og rundt leddene og beinmarg [1]. Den viser også større og dypere områder, og strukturer inne i leddet [2].

MR er mer krevende å gjennomføre enn ultralyd og gir ikke samme detaljgrad i helt overfladiske strukturer [2].

Utgangspunktet er sykehistorie og klinisk undersøkelse. Retningslinjen sier at bildediagnostikk bør vurderes bare når tre forhold er oppfylt: undersøkelsen gir klinisk viktig informasjon utover det samtalen og undersøkelsen har gitt, informasjonen kan endre håndteringen, og den endrede håndteringen har rimelig sannsynlighet for å bedre pasientens helse [1].

Retningslinjen peker også på at en god klinisk undersøkelse og dialog med pasienten kan erstatte bildediagnostikk når den ikke vil gi noen gevinst [1]. Retningslinjen ble utgitt i 2014 og gjelder voksne med ikke-traumatiske plager, altså plager uten et tydelig skadetilfelle [1].

Retningslinjen går gjennom ulike deler av kroppen. Noen eksempler:

• Rygg: bildediagnostikk anbefales ikke ved akutte eller subakutte korsryggsmerter. Ved røde flagg, eller plager som ikke bedres etter 4 til 6 uker, anbefales bildediagnostikk, og MR er førstevalg [1].
• Skulder: subakromialt inneklemmingssyndrom og frossen skulder regnes som kliniske diagnoser, og bildediagnostikk anbefales ikke. Ved mistanke om en fullstendig brist i rotatorcuffen hos personer over 60 år med nedsatt kraft kan ultralyd eller MR brukes [1].
• Hånd og håndledd: bildediagnostikk anbefales ikke i primærutredningen av senebetennelser, ganglioncyster og triggerfinger [1].
• Kne: MR anbefales hvis røntgen ikke forklarer symptomene og det er mistanke om betydelig skade i bløtvev, brusk eller beinmarg, eller ved mistanke om en meniskskade som trenger behandling [1].

Ved karpaltunnelsyndrom omtaler retningslinjen nerveledningsmåling som aktuelt i stedet for bildediagnostikk, og ultralyd som god støtte [1]. En nyere oversikt over amerikanske retningslinjer anbefaler ikke MR ved denne tilstanden, og nevner ultralyd som et alternativ når en klinisk test er negativ men mistanken er høy [3]. Du kan lese mer i artikkelen om karpaltunnelsyndrom.

Retningslinjen omtaler mistanke om cauda equina som øyeblikkelig hjelp, og røde flagg som en grunn til bildediagnostikk [1]. Hvis du er usikker på om plagene dine er alvorlige, kan du kontakte fastlege eller legevakt.

Plager som ikke bedrer seg, eller som blir verre, bør vurderes på nytt [1].

En kiropraktor kan ta sykehistorie, gjøre en klinisk undersøkelse og vurdere om bildediagnostikk er aktuelt. Ved behov kan diagnostisk ultralyd brukes, og kiropraktoren kan henvise videre til bildediagnostikk eller spesialist. Du kan lese mer om kiropraktor hos Dr.Dropin.

Er ultralyd bedre enn MR?

Ingen av dem er bedre i alle situasjoner. Ultralyd er godt egnet til sener, slimposer og nerver nær overflaten, mens MR viser strukturer inne i leddet og i større og dypere områder [1][2].

Trenger jeg MR ved ryggsmerter?

Retningslinjen anbefaler ikke bildediagnostikk ved akutte eller subakutte korsryggsmerter. Ved røde flagg, eller plager som ikke bedres etter 4 til 6 uker, anbefales det, og MR er førstevalg [1].

Bruker ultralyd stråling?

Nei, ultralyd bruker lydbølger og ingen stråling [2]. Retningslinjen peker på at CT gir betydelig mer stråling enn vanlig røntgen, og at CT sjelden brukes i primærdiagnostikk [1].

Kan man se alt på en ultralydundersøkelse?

Nei. Ultralyd viser ikke strukturer inne i leddet, dekker bare et lite område om gangen og viser ikke beinmarg [1][2]. Funn må dessuten tolkes sammen med symptomene.

Artikkelen om karpaltunnelsyndrom beskriver symptomer og utredning av en tilstand der ultralyd av og til er aktuelt. Siden om ultralydundersøkelse forteller mer om tilbudet hos Dr.Dropin. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje: Bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser (IS-1899). Utgitt 21. januar 2014. Lenke

2. Cleveland Clinic. When is ultrasound used vs. an MRI for bone, muscle and joint problems? Cleveland Clinic Health Essentials. Dato ikke oppgitt på siden. Lenke

3. Sadler KP, Torbert DR, Writer JK. Management of carpal tunnel syndrome: guidelines from the AAOS. Am Fam Physician. 2025;112(3):337-339. Lenke