Kneplager ved trening: årsaker og gradvis belastning

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand med smerter foran i kneet, i og rundt kneskålen [2]. Legehåndboka beskriver det som smerter foran i kneet som antas å skyldes at musklene som styrer kneskålen ikke fungerer godt nok, slik at styringen av kneskålen blir dårligere når kneet beveger seg [3].

Tilstanden rammer særlig idrettsungdom [2]. Smerte på utsiden av kneet hos løpere er en annen tilstand, som kalles friksjonssyndrom i iliotibialbåndet [4]. Du kan også lese om løperkne og hopperkne.

NHI beskriver dumpe, verkende smerter bak, rundt eller under kneskålen. Smertene kommer typisk ved løping, hopp, trapper, særlig nedover, og huksitting [2]. Mange kjenner også stivhet etter at kneet har vært bøyd lenge, og smerte etter lange perioder med sitting, for eksempel på bil- eller bussreiser [2]. Noen opplever en følelse av at kneet gir etter [2].

Det kan i starten gjelde ett kne, men etter hvert er ofte begge knærne berørt [2].

Tilstanden skyldes oftest overbelastning eller skjevbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet. Svekket lårmuskulatur, medfødte skjevstillinger i føttene og mye aktivitet uten vant opptrapping kan bidra [2]. Dette er sammenhenger som beskrives i kildene, og de betyr ikke at én enkelt faktor forklarer plagene hos den enkelte.

Gradvis tilvenning til idrettsspesifikke aktiviteter og en tilpasset treningsplan regnes som viktig for å unngå tilbakeslag ved overbelastningsskader generelt [4].

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie og klinisk undersøkelse [2][3]. Røntgen og andre bildeundersøkelser viser som regel ingen feil i kneet og brukes i noen tilfeller for å utelukke andre årsaker [2].

Den internasjonale retningslinjen foreslår at vurderingen omfatter sykehistorie, smertenivå, frykt for bevegelse, forventninger og kneets funksjon. Ved undersøkelsen ser man på styrken i hofte og kne, bevegelsesmønster og hvor mye belastning kneet tåler [1].

En britisk anbefaling fra 2024 bygger på en systematisk oversikt, pasienters erfaringer og kliniske vurderinger. Kneøvelser får den sterkeste anbefalingen, og øvelser for både hofte og kne får også en høy anbefaling. Opplæring om tilstanden bør ligge til grunn for alle tiltak [1].

Ferdigproduserte fotsåler anbefales også, men med lav sikkerhet for effekt. Manuell terapi for underekstremiteten kan ha effekt på funksjon, men ikke på smerte. Teip kan brukes som tillegg ved mye smerte eller irritabilitet [1]. NHI beskriver effekten av teiping, bandasjer og ortoser som usikker [2].

Fysioterapi regnes som effektiv behandling, og styrketrening av lårmuskulaturen og tøyning av baksiden av låret nevnes som sentralt [2].

Retningslinjen sier at dosen i øvelsene skal tilpasses smerte og irritabilitet. Tåler kneet dårlig å bli belastet i bøyd stilling, legges det først mer vekt på hofteøvelser. Hvis tiltaket ikke har effekt, bør det vurderes på nytt etter minst seks uker [1].

NHI beskriver avlastning ved å unngå aktiviteter som utløser smerte, for eksempel dype knebøy, løping på hardt underlag og spensthopp. Avlastningen kan vare i flere måneder [2]. For løpere og syklister beskrives relativ hvile, det vil si å bytte ut smertefulle aktiviteter med andre, i stedet for helt stopp [4].

Milde tilfeller gir seg ofte av seg selv. Mange blir bedre med redusert belastning og opptrening, men for noen kan plagene bli langvarige. NHI viser til at det ikke finnes gode langtidsstudier [2]. Kirurgi regnes som siste utvei og er bare aktuelt etter 12 til 24 måneder med rehabilitering uten effekt [2].

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og klinisk undersøkelse [2]. Bedres ikke plagene, eller er du usikker på hva som er årsaken, kan du få kneet vurdert av lege eller fysioterapeut. Retningslinjen anbefaler at tiltak vurderes på nytt etter minst seks uker uten effekt [1].

En fysioterapeut kan undersøke kneet, styrke og bevegelsesmønster og lage en plan for gradvis opptrening som tilpasses smerten din. Du kan lese mer om fysioterapi, og er du løper finner du informasjon om løpeskader og løpsanalyse.

Hva er patellofemoralt smertesyndrom?

En tilstand med smerter foran i kneet, i og rundt kneskålen. Den rammer særlig idrettsungdom [2].

Må jeg slutte å trene når kneet gjør vondt?

Ikke nødvendigvis. Retningslinjen tilpasser øvelsene etter smerte og irritabilitet [1], og NHI beskriver relativ hvile, der smertefulle aktiviteter byttes ut med andre [4]. Avlastning av aktiviteter som utløser smerte kan likevel vare i flere måneder [2].

Trenger jeg røntgen eller MR av kneet?

Som regel viser bildeundersøkelser ingen feil i kneet ved denne tilstanden. De brukes i noen tilfeller for å utelukke andre årsaker [2].

Hvilke øvelser anbefales ved smerter foran i kneet?

Retningslinjen gir kneøvelser den sterkeste anbefalingen og anbefaler også hofte- og kneøvelser. Hvilke øvelser og hvilken dose som passer, avhenger av smerte og hvor mye kneet tåler [1].

Hjelper det med teip eller såler?

Retningslinjen anbefaler ferdigproduserte fotsåler med lav sikkerhet for effekt, og teip som tillegg ved mye smerte [1]. NHI beskriver effekten av teiping, bandasjer og ortoser som usikker [2].

Artikkelen om idrettsskader beskriver førstehjelp og gradvis opptrening mer generelt. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Neal BS, Lack SD, Bartholomew C, Morrissey D. Best practice guide for patellofemoral pain based on synthesis of a systematic review, the patient voice and expert clinical reasoning. Br J Sports Med. 2024. Lenke

2. Patellofemoralt smertesyndrom. NHI.no. Sist oppdatert 1. mars 2022. Lenke

3. Alvestad M. Patellofemoralt smertesyndrom. Legehåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok. Revidert 2. juli 2025. Lenke

4. Idrettsskader, utholdenhetsidretter. NHI.no. Sist oppdatert 6. oktober 2020. Lenke