Korsryggsmerter hos idrettsutøvere: forekomst, undersøkelse og trening

En systematisk oversikt med metaanalyse omfattet 86 studier med til sammen omtrent 30 700 deltakere. Punktforekomsten var omtrent 42 prosent, med et spenn fra 18 til 80 prosent, i seks studier av høy kvalitet. Forekomsten siste 12 måneder var omtrent 51 prosent, og livstidsforekomsten omtrent 63 prosent [1].

Tallene må tolkes med varsomhet. Definisjonene av ryggsmerter varierte mye mellom studiene, estimatene spriket, og forfatterne mente at kunnskapen ikke er god nok til å peke ut hvilke idretter som har høyest risiko [1].

Tidligere episode med ryggsmerter var den klareste faktoren, med et samlet oddsforhold på 3,5. Høy treningsmengde, perioder med økt belastning og mange års eksponering for idretten var også knyttet til ryggsmerter. Dette er sammenhenger og ikke bevist årsak [1].

Hos unge idrettsutøvere beskrives strukturelle skader, som spondylolyse, som den vanligste årsaken til korsryggsmerter. Muskelubalanse, stivhet, vekstspurt, dårlig teknikk og for mye trening er nevnt som risikofaktorer [5].

NHI beskriver at legen spør om smertenes styrke, type, utstråling, hva som lindrer eller forverrer dem, varighet og tidligere plager. Ved vedvarende plager eller mistanke om klemt nerve undersøkes gange, ryggens bevegelighet og bein med kraft, følesans og reflekser [3].

Supplerende undersøkelser er vanligvis ikke nødvendig når det ikke foreligger røde flagg [4]. Rutinemessig røntgen gir som regel ingen nytte, og MR eller CT brukes bare i unntakstilfeller, for eksempel ved mistanke om prolaps [2]. Bildediagnostikk vurderes ved sterke smerter over fire til seks uker, eller ved nerveskade uten bedring etter fire til seks uker [3].

Hos unge utøvere med mistanke om spondylolyse beskrives smerte ved bakoverbøyning, og utredning skjer med bildediagnostikk [5].

NHI anbefaler å holde seg i aktivitet så tidlig som mulig, også når det fortsatt gjør vondt, og å unngå sengeleie. Når de akutte plagene har gitt seg, anbefales kondisjonstrening og styrketrening for mage- og ryggmuskulatur, og regelmessig trening kan forebygge nye episoder [2]. Ved langvarige korsryggsmerter beskriver Legehåndboka hovedprinsippet som å opprettholde normal aktivitet til tross for smertene [4]. Hva som er riktig belastning i en bestemt idrett, må vurderes for hver enkelt.

En nettverksmetaanalyse fra 2019 med 89 studier og 5 578 deltakere med kroniske korsryggsmerter fant at trening virket bedre enn passive behandlinger, og at pilates ga mest smertelindring. Styrketrening og trening av kjernemuskulatur ga best bedring av fysisk funksjon. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav, og forfatterne mente det er lite sannsynlig at én treningsform er best for alle [7].

NHI skriver at kiropraktor eller annen manuell behandling kan hjelpe i noen situasjoner, men at det er mindre aktuelt ved kroniske plager [2]. En oversikt i BMJ fra 2019 fant at spinal manipulasjon ved langvarige korsryggsmerter ga omtrent samme effekt på smerte som anbefalte behandlinger, og at effekten i gjennomsnitt var beskjeden [6].

Studiene bak disse anbefalingene gjelder i hovedsak korsryggsmerter generelt, og ikke idrettsutøvere spesielt.

Akutte smerter varer under fire uker, subakutte under tolv uker og kroniske over tolv uker. De aller fleste blir bra av seg selv i løpet av de første ukene, og ukompliserte akutte smerter gir som regel bedring i løpet av en til to uker uten behandling [3].

Idrettsutøvere som har hatt ryggsmerter før, rapporterer oftere nye plager [1]. For unge utøvere beskrives det at retur til idrett bør tilpasses diagnose, idrett, alder og modenhet, og anbefales når utøveren har smertefri bevegelighet og normal styrke [5].

NHI nevner disse forholdene som ekstra viktige ved korsryggsmerter: hvilesmerter, konstante eller stadig verre smerter, brystsmerter, feber, uforklart vekttap, kjent kreftsykdom eller skade, sterk kraftnedsettelse eller bortfall av følesans, og morgenstivhet i over en time. Alder under 20 eller over 55 år er også nevnt [3].

Du bør også søke lege ved sterke ryggsmerter, ensidige smerter som stråler ned under kneet, og langvarige plager som ikke bedres av egenbehandling [3].

En naprapat kan undersøke hvor smertene sitter og hva som utløser dem, gå gjennom treningsbelastningen din og sette opp en plan med øvelser, råd og eventuelt manuelle teknikker. Ved behov for bildediagnostikk henvises du videre. Du kan lese mer om korsryggsmerter og om naprapati hos Dr.Dropin.

Hvorfor får idrettsutøvere vondt i korsryggen?

Årsaken varierer. I oversikten var tidligere ryggsmerter, høy treningsmengde, perioder med økt belastning og mange år i idretten knyttet til korsryggsmerter, men det er sammenhenger og ikke bevist årsak [1]. Hos unge utøvere er strukturelle skader som spondylolyse beskrevet som vanligste årsak [5].

Bør jeg hvile når jeg har vondt i korsryggen?

NHI anbefaler å holde seg i aktivitet så tidlig som mulig, og å unngå sengeleie. Ved de sterkeste smertene kan det være aktuelt med maksimalt ett til to døgn i sengen [2].

Trenger jeg MR eller røntgen?

Som regel ikke. Rutinemessig røntgen gir sjelden nytte, og MR eller CT brukes bare i unntakstilfeller, for eksempel ved mistanke om prolaps [2]. Bildediagnostikk vurderes ved sterke smerter over fire til seks uker, og ved mistanke om alvorlig sykdom eller brudd [3].

Hvor lenge varer korsryggsmerter?

De aller fleste blir bra av seg selv i løpet av de første ukene. Akutte smerter varer under fire uker, subakutte under tolv uker og kroniske over tolv uker [3].

Siden om korsryggsmerter gir en generell innføring i plagene, og siden om ryggprolaps beskriver en annen aktuell tilstand. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Wilson F, Ardern CL, Hartvigsen J, et al. Prevalence and risk factors for back pain in sports: a systematic review with meta-analysis. British Journal of Sports Medicine. 2021;55(11). Først publisert online 19. oktober 2020. Lenke

2. Korsryggsmerter, vedvarende: behandling. NHI.no. Sist oppdatert 20. januar 2023. Lenke

3. Korsryggsmerter, lave ryggsmerter: veiviser. NHI.no. Sist oppdatert 5. oktober 2020. Lenke

4. Løge I (revidert av). Korsryggsmerte, langvarig. Norsk Elektronisk Legehåndbok, legehandboka.no. Revidert 13. mars 2024. Lenke

5. Purcell L. Causes and prevention of low back pain in young athletes. Paediatrics & Child Health. 2009;14(8):533-535. Lenke

6. Rubinstein SM, de Zoete A, van Middelkoop M, Assendelft WJJ, de Boer MR, van Tulder MW. Benefits and harms of spinal manipulative therapy for the treatment of chronic low back pain: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ. 2019;364:l689. Lenke

7. Kvam M. Den mest effektive treningen mot korsryggsmerter. NHI.no, 17. mars 2020. Omtaler nettverksmetaanalysen av Owen et al., British Journal of Sports Medicine, 2019. Lenke