Muskelstrekk: forløp og gradvis retur til aktivitet

Et muskelstrekk er en overrivning av muskelfibre som oppstår ved kraftig muskelarbeid, oftest i idrett, og gir blødning i muskelen [1][3]. Første døgn handler om å stoppe aktiviteten og begrense blødningen, deretter bygges belastningen opp gradvis i faser [2][3]. For tidlig retur til idrett gir stor risiko for tilbakefall [1][2].

Se ledige timer og priser

Hva er et muskelstrekk?

En strekkskade oppstår ved kraftig muskelarbeid, oftest i idrett. Den er vanligst foran eller bak på låret og i leggen [3]. Skaden gir blødning i muskelen og en betennelsesreaksjon rundt skadestedet [3].

Ved strekkskade bak på låret, hamstring, er det oftest muskelfibre som revner der muskelen går over i senen. Eksplosive idretter som sprint og fotball er mest utsatt. Dårlig treningsgrunnlag, dårlig oppvarming, tretthet og tidligere hamstringskade øker risikoen [1]. Mye av det som beskrives videre i artikkelen gjelder hamstring, siden kildene beskriver forløpet best for denne skaden.

Hvordan kjennes det?

Ved strekkskade bak på låret kommer smerten plutselig, og du må vanligvis avbryte aktiviteten. Kraften i låret svekkes på grunn av smerten [1]. Et søkk i muskelen kan kjennes, og en blodansamling kan gi en kul [1].

Hvordan undersøkes det?

En vanlig strekkskade diagnostiseres ofte ut fra hvordan skaden oppstod og en klinisk undersøkelse [1]. MR kan brukes for å skille en total seneruptur fra en avulsjonsskade, der senefestet ved bekkenet river løs [1].

Avulsjonsskade overses ofte tidlig, og mistanken kommer ofte først når behandlingen ikke gir fremgang [1].

Førstehjelp og de første dagene

NHI anbefaler å stoppe aktiviteten som utløste skaden og bruke hvile, kulde i minst 20 minutter uten å forfryse huden, kompresjon med bandasje og heving av det skadde området [3]. Ved skade bak på låret beskrives det samme: hvile, nedkjøling, kompresjonsbandasje og heving [2].

Muskelen bør avlastes de første tre dagene, og massasje, tøyning og varme bør unngås i denne perioden [3]. Ved større blødning bør man vente omtrent fem dager før aktive øvelser startes, mens man ved mindre blødning kan starte tidligere [2]. Kildene nevner også kortvarig bruk av betennelsesdempende legemidler ved større skader, etter samråd med lege [2][3].

Gradvis retur til aktivitet

Etter de første dagene beskriver NHI at man gradvis tøyer og belaster lett, uten at smerten utløses. Eksentriske og isometriske øvelser nevnes som gunstige, og ved større skader kan veiledning fra fagperson være nyttig [3].

For strekkskade bak på låret beskriver NHI en opptrening i tre faser [2]. Kildene gir ikke faste tidsrammer for hver fase. I stedet går man videre når bestemte kriterier er oppfylt.

  • Tidlig fase: forsiktige bevegelsesøvelser. Du går videre når du kan gå normalt uten smerte, jogge rolig uten smerte og utføre smertefrie hamstringkontraksjoner med kneet bøyd 90 grader.
  • Oppbygging: gradvis økning i intensitet og bevegelsesutslag, med eksentriske styrkeøvelser og tøyning. Du går videre når full styrke er gjenvunnet smertefritt, og du kan jogge forover og bakover i halv fart uten smerte.
  • Retur til idrett: eksentriske styrkeøvelser og sportsspesifikke øvelser, uten begrensninger i bevegelighet.

Sykling nevnes som en god start, fordi det øker blodsirkulasjonen i området. Treningsintensiteten bør økes gradvis, siden for rask retur til idrett gir risiko for tilbakefall [2].

Hvor lang tid tar det?

Prognosen er vanligvis god, særlig med riktig førstehjelp og tålmodig opptrening. Ved en enkel skade bak på låret kan man i beste fall være tilbake i trening etter noen uker [1][2]. Skaden fører likevel ofte til lengre fravær fra eksplosive idretter som spurt [2]. Kildene gir ikke tidsrammer for andre muskelgrupper.

Når bør du kontakte lege?

Ved alvorlige skader med store smerter bør du oppsøke lege, og du bør også kontakte lege før du starter betennelsesdempende legemidler [3].

Ved en følelse av at noe revner, kraftig smerte, vansker med å gå og smerte ved sitting, med et betydelig blåmerke øverst på låret i løpet av få dager, kan det være en avulsjonsskade. Den krever rask vurdering, og forsinket behandling gir dårligere prognose [1].

Når kan det være aktuelt å bestille time hos oss?

En fysioterapeut kan undersøke hvor skaden sitter, forklare hva som er forsvarlig belastning og sammen med deg planlegge opptrening i trinn. Hvis det er uklart hvor omfattende skaden er, kan diagnostisk ultralyd brukes som supplement. Er du løper, kan du også lese om løpeskader.

Se ledige timer og priser

Vanlige spørsmål om muskelstrekk

Hva er forskjellen på muskelstrekk og muskelskade etter støt?

Et muskelstrekk oppstår ved kraftig muskelarbeid, mens en muskelskade etter støt skyldes direkte påvirkning av muskelen. Begge gir blødning og betennelsesreaksjon, og behandlingen er den samme [3].

Hvor lenge bør jeg avlaste et muskelstrekk?

NHI skriver at muskelen bør avlastes de første tre dagene, uten massasje, tøyning eller varme. Deretter økes belastningen gradvis uten at smerten utløses [3].

Når kan jeg trene igjen etter et muskelstrekk?

Det avhenger av skaden. Kildene beskriver at du går videre i opptreningen når bestemte kriterier er oppfylt, ikke etter en fast dato. Ved en enkel strekkskade bak på låret kan man i beste fall være tilbake i trening etter noen uker [1][2].

Hvorfor får noen tilbakefall?

NHI skriver at for tidlig retur til idrett gir stor risiko for tilbakefall, og at treningsintensiteten bør økes gradvis [1][2].

Les mer

Artikkelen om oppfølging etter brudd beskriver et annet forløp med gradvis opptrening. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Kilder

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Strekkskade på baksiden av låret (hamstringskade). NHI.no, basert på Legehåndboka. Sist oppdatert 26. januar 2022. Lenke

2. Strekkskade på baksiden av låret, behandling. NHI.no. Sist oppdatert 26. januar 2022. Lenke

3. Muskel- og strekkskader. NHI.no. Sist oppdatert 31. mars 2022. Lenke

Om forfatteren

Forfatter: Roar Busk, fysioterapeut ved Dr.Dropin Bislett. Roar følger opp pasienter etter brudd og operasjoner og behandler belastningslidelser i bevegelsesapparatet. Les mer på profilsiden hans.

Kontakt oss