Senesmerter (tendinopati): hva skjer i senen og hvordan belastes den?

Tendinopati beskrives som en sammensatt tilstand i senen med smerte, nedsatt funksjon og redusert toleranse for aktivitet [3]. De vanligste stedene for overbelastning er rotatorcuff i skulderen, festene ved albuen, patellasenen, sener i setemusklene og akillessenen [3].

Smerten er typisk avgrenset til senen eller senefestet og kommer i forbindelse med belastning [1]. Du kan lese om enkelte av tilstandene på sidene om rotatorcuff-plager, tennisalbue og hopperkne, og i artikkelen om akillessmerter.

NHI skriver at tilstanden ikke skyldes bakterier eller virus, og at fagfolk ofte foretrekker betegnelsene tendinopati og tendinose, siden det ved langvarige plager gjerne er lite betennelse i senen [5].

En modell fra 2009 beskriver tre stadier: reaktiv tendinopati, tendinopati med mislykket reparasjon og degenerativ tendinopati [1]. Det første stadiet er en kortvarig reaksjon på akutt overbelastning, der senen kan bli tykkere og stivere, og senen kan gå tilbake til normalt hvis belastningen reduseres eller hvilen er tilstrekkelig [1]. I det siste stadiet er det celledød og uordnet vev, og senen har liten evne til å gå tilbake [1].

Modellen er senere stilt spørsmål ved. Forfatterne av en omtale fra 2016 påpeker at det er omstridt å inndele etter vevets oppbygning i en tilstand som først og fremst er en smertetilstand [2]. Smerte og vevsforandringer henger heller ikke alltid sammen. Noen sener med forandringer gir ingen smerte, og noen sener som ser normale ut er smertefulle [1].

Belastning regnes som den viktigste drivkraften i modellen, særlig i de tidlige stadiene [1]. Friske sener tilpasser seg belastning ved at oppbygning og mekaniske egenskaper endres [4]. Hvor mye, hvor hardt og hvor ofte senen må belastes før det oppstår plager, er ikke klart definert [1]. Tid mellom belastningsøktene ser ut til å ha betydning for at senen skal kunne tilpasse seg [1].

Individuelle forhold som alder, kjønn, kroppssammensetning og biomekanikk påvirker hvordan senen tåler belastning [1]. I de tidlige stadiene kan det hjelpe å redusere eller endre belastningen, for eksempel intensitet, hyppighet eller type [1]. Belastning der senen fungerer som fjær, som hopping og rask løping med lite hvile mellom øktene, kan forverre plagene i disse stadiene, mens sykling og styrketrening ofte kan fortsette [1].

Diagnosen stilles hovedsakelig klinisk, ut fra sykehistorie og undersøkelse. Smerteprovoserende tester eller bildeundersøkelse brukes i noen tilfeller [3]. Ved senebetennelse i skulderen beskriver NHI at sykehistorien ofte gir mistanke om diagnosen, og at en systematisk test av skulderens bevegelighet kan vise hvilken sene det gjelder [5].

Bildeundersøkelser har begrensninger. Det er foreløpig ikke mulig å skille tydelig mellom vevsforandringer som gir smerte og de som ikke gjør det, og bildefunn er en svak forutsigelse av hvordan behandlingen går [4]. Røntgen er vanligvis ikke nødvendig ved senebetennelse i skulderen [5].

Behandlingen omfatter ulike trenings- og belastningsprogrammer, andre tiltak og i enkelte tilfeller kirurgi. Forfatterne av en oversikt fra 2021 skriver at effekten av de ulike alternativene fortsatt er uklar [3]. En oversikt fra 2013 viser til en studie av rotatorcuff-plager der spesifikke belastningsøvelser med en eksentrisk del ga bedre funksjon enn et program med bevegelighetsøvelser [4].

NHI beskriver at opptrening av skulderen bør være gradvis, med øvelser for bevegelighet og etter hvert styrke, og at man bør starte med lett belastning og mange repetisjoner [5]. Man bør tilpasse aktiviteten og unngå bevegelsene som utløser smerte, men ikke holde armen helt i ro [5]. Ved akillesplager anbefaler NHI eksentriske øvelser [6].

Kortisoninnsprøyting kan gi kortvarig effekt [4][5]. NHI anbefaler normalt ikke kortison ved plager i akillessenen, fordi det kan svekke senen [6]. Trykkbølgebehandling nevnes ved kalkutfelling i skulderen [5], og ved akillesplager kan den ha effekt på smerter det første året [6].

Det varierer med hvilken sene det gjelder og hvor lenge plagene har vart. NHI skriver at akutte tilstander i skulderen vanligvis responderer godt, mens gjentatte eller lite behandlede senebetennelser kan gi langvarige plager [5]. Ved akillesplager tar rehabiliteringen ofte flere måneder [6].

Plager som ikke bedrer seg, eller som forverres, bør vurderes på nytt. Seneruptur er sjelden, men kan forekomme når senen er svekket [6]. Hvis du får plutselig sterk smerte og mister funksjonen i en sene, bør du kontakte lege.

Ved arbeidsrelaterte plager i skulder kan det være aktuelt med tilrettelegging på jobben eller sykemelding [5].

En fysioterapeut kan undersøke hvor smerten sitter, hva som utløser den og hvordan senen belastes i hverdag, jobb og trening, og sammen med deg legge en plan for opptrening. Ved usikker diagnose kan diagnostisk ultralyd være aktuelt. Du kan lese mer om fysioterapi hos Dr.Dropin.

Hva er tendinopati?

Tendinopati er en tilstand i senen med smerte, nedsatt funksjon og redusert toleranse for aktivitet. Den henger sammen med belastning [1][3].

Er senebetennelse det samme som tendinopati?

Begrepene brukes ofte om det samme. Fagfolk foretrekker likevel tendinopati, siden det ved langvarige plager gjerne er lite betennelse i senen [5].

Bør jeg hvile når senen gjør vondt?

NHI anbefaler å tilpasse aktiviteten og unngå bevegelser som utløser smerte, men ikke holde skulderen helt i ro [5]. I tidlige stadier kan det hjelpe å redusere eller endre belastningen [1].

Trenger jeg MR eller ultralyd ved senesmerter?

Diagnosen stilles hovedsakelig klinisk. Bildeundersøkelse brukes i noen tilfeller, og funnene må tolkes sammen med symptomene [3][4].

Hvor lenge varer senesmerter?

Det varierer. Akutte plager responderer ofte godt, mens gjentatte eller lite behandlede plager kan vare lenge [5]. Ved akillesplager tar rehabiliteringen ofte flere måneder [6].

Artikkelen om akillessmerter beskriver én av de vanligste senetilstandene mer detaljert. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Cook JL, Purdam CR. Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy. Br J Sports Med. 2009;43:409-416. doi:10.1136/bjsm.2008.051193. Lenke

2. Cook JL, Rio E, Purdam CR, Docking SI. Revisiting the continuum model of tendon pathology: what is its merit in clinical practice and research? Br J Sports Med. 2016;50(19):1187-1191. doi:10.1136/bjsports-2015-095422. Lenke

3. Millar NL, Silbernagel KG, Thorborg K, Kirwan PD, Galatz LM, Abrams GD, et al. Tendinopathy. Nat Rev Dis Primers. 2021;7:1. doi:10.1038/s41572-020-00234-1. Lest som sammendrag. Lenke

4. McCreesh K, Lewis J. Continuum model of tendon pathology - where are we now? Int J Exp Pathol. 2013;94(4):242-247. doi:10.1111/iep.12029. Lenke

5. Senebetennelse i skulderen. NHI.no. Sist oppdatert 15. oktober 2024. Lenke

6. Akillessenebetennelse. NHI.no. Sist oppdatert 15. oktober 2024. Lenke