Smerter på utsiden av hoften hos løpere: årsaker og trening

NHI beskriver tilstanden som smerter på utsiden av hofta, forårsaket av irritasjon i bløtvevet rundt den store lårbeinsknuten (trokanter major). Senerelaterte forandringer (tendinopati) regnes som hovedårsak, men slimposebetennelse forekommer også [1].

Lægehåndboken fra Danmark bruker samme betegnelse, Greater Trochanteric Pain Syndrome, fordi slimposebetennelse og seneplager i setemuskelen er vanskelige å skille fra hverandre klinisk [2]. Tilstanden omtales derfor også som trokanterbursitt eller gluteus medius tendinitt [2].

Smerter fra selve hofteleddet er en annen tilstand. Du kan lese om hofteartrose på egen side.

Hovedsymptomet er smerte og ømhet på utsiden av hofta og låret. Smerten kan stråle mot setet, utsiden av låret og leggen [1], og noen kjenner den mot kneet [2]. Den forverres typisk ved gange i trapp og bakke og ved å reise seg eller sette seg. Mange har vondt av å ligge på den rammede siden, og smerten kan også komme om natten [1][2].

NHI oppgir at tilstanden oftest rammer personer mellom 50 og 70 år, og at kvinner rammes oftere enn menn. Yngre voksne kan også få den [1]. Lægehåndboken beskriver at kvinner har to til fem ganger høyere forekomst, og at langdistanseløping er en kjent risikofaktor som ses oftere hos yngre idrettsutøvere [2].

Andre faktorer som er nevnt er svak setemuskulatur, benlengdeforskjell og hofteartrose [2]. NHI beskriver at tilstanden ofte utløses av gjentatte overbelastninger eller endret gangmønster, for eksempel etter ankelforstuvning, knesmerter eller korsryggplager [1].

Diagnosen stilles først og fremst ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse [1]. Behandleren ser på gangen, ber deg stå på ett ben og løfte det andre ut til siden mot motstand, og kjenner etter ømhet over lårbeinsknuten [1][2]. Smerte når det strakte benet løftes i sideleie og et synkende bekken ved ståing på ett ben er funn som kan støtte diagnosen [2].

Bevegeligheten i hofteleddet er vanligvis normal. Er den redusert, bør det vekke mistanke om at plagene kommer fra selve hofteleddet [2].

Bildeundersøkelse er normalt ikke nødvendig i første omgang. Røntgen kan vurderes for å utelukke hofteartrose og andre tilstander i hofteleddet [2].

NHI anbefaler først og fremst veiledet trening, gjennomført jevnlig i minst to måneder. Det anbefales også å avlaste, for eksempel ved å gå mindre i bakke og trapp, unngå å sitte med kryssede ben og unngå å ligge på den rammede siden [1]. Lægehåndboken anbefaler trening av setemuskulaturen og redusert eller endret aktivitet. Er det overbelastning i arbeidet, kan tilpasninger der vurderes [2].

En randomisert studie fra 2018 sammenlignet undervisning pluss øvelser, én kortisoninjeksjon og avventing hos 204 personer med gluteal tendinopati. Etter åtte uker var både øvelsesgruppen og injeksjonsgruppen bedre enn avventingsgruppen, og øvelsesgruppen kom best ut. Etter 52 uker hadde øvelsesgruppen større samlet bedring enn de to andre gruppene. Smerteintensiteten var ikke forskjellig mellom øvelses- og injeksjonsgruppen, og begge hadde mindre smerte enn avventingsgruppen [3].

Kortisoninjeksjon kan ifølge NHI gi god effekt, men smertene kan komme tilbake, og noen trenger flere injeksjoner [1]. Lægehåndboken beskriver at langtidsresultatene er sammenlignbare med fysioterapi [2]. NHI skriver at passiv tøyning har usikker effekt, og at fokusert sjokkbølgebehandling kan hjelpe noen [1]. Du kan lese om trykkbølgebehandling på egen side.

Tilstanden varer ofte flere måneder og går som regel over. NHI oppgir at omtrent to av tre uten annen hoftesykdom er smertefrie innen ett år, mens rundt en tredjedel fortsatt har symptomer etter ett år. Hos noen varer plagene i mange år. Utsiktene er best uten samtidig artrose i hofta eller langvarige ryggplager [1].

Lægehåndboken beskriver at tilstanden ofte er selvbegrensende, men at det kan ta tre måneder eller mer, og at prognosen er god for de fleste [2].

Vedvarer plagene i mer enn to til tre måneder til tross for standardbehandling, kan det være nødvendig å avklare årsaken nærmere [1]. Redusert bevegelighet i hofteleddet kan tyde på at plagene kommer fra selve hofteleddet og bør vurderes av lege [2]. Uteblir bedring, eller blir plagene verre, er det grunn til å få dem undersøkt på nytt [2].

En fysioterapeut kan undersøke hvor smerten sitter og hva som utløser den, og sammen med deg lage en plan for belastning og trening. Er du løper, kan du lese mer om løpeskader og om løpsanalyse.

Hva er trokanter major smertesyndrom?

Det er smerter på utsiden av hofta som skyldes irritasjon i sener og slimposer rundt den store lårbeinsknuten. Tilstanden omtales også som trokanterbursitt eller gluteus medius tendinitt [2].

Hvorfor gjør det vondt å ligge på siden?

Smerte ved å ligge på den rammede siden er et vanlig symptom ved tilstanden, og smerten kan også komme om natten [1][2].

Kan jeg fortsette å løpe?

Kildene gir ingen fast regel for løping. De anbefaler at aktiviteten tilpasses eller reduseres, og at du trener under veiledning [1][2]. Hva som passer for deg, bør avklares med behandler.

Hvor lenge varer smerter på utsiden av hoften?

Det varierer. Plagene varer ofte flere måneder. Omtrent to av tre uten annen hoftesykdom er smertefrie etter ett år, og rundt en tredjedel har fortsatt symptomer [1].

Hjelper kortisoninjeksjon?

NHI beskriver at injeksjonen kan gi god effekt, men at smertene kan komme tilbake. I en studie fra 2018 var smerten etter ett år lik som etter undervisning og øvelser, men øvelsesgruppen hadde større samlet bedring [1][3].

Smerter i hofte og lyske kan ha flere årsaker. Les om snapping hip og fagartikkelen om lyskesmerter hos idrettsutøvere. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Trokanter major smertesyndrom. NHI.no. Sist oppdatert 26. august 2025. Lenke

2. Kold S, Larsen EP. Trochanterbursit, gluteus medius tendinit. Lægehåndbogen, sundhed.dk. Faglig opdatering 26. august 2026. Lenke

3. Mellor R, Bennell K, Grimaldi A, Nicolson P, Kasza J, Hodges P, et al. Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial. BMJ. 2018;361:k1662. Lenke