Trykkbølgebehandling: hva det er og hva forskningen sier

Trykkbølgebehandling, i fagspråket radial ESWT, er en variant av sjokkbølgebehandling, som opprinnelig ble brukt mot nyrestein. Lydbølger sendes inn i det aktuelle området med et håndholdt apparat [5]. Metoden brukes ved langvarige seneplager og smerter i muskel- og skjelettsystemet, ikke ved akutte skader [5].

Virkningsmekanismen er ikke fullt klarlagt. Fysioterapeuten som er intervjuet i NHI, nevner to hypoteser: at behandlingen kan bryte ned arrvev i kroniske seneskader og sette i gang en reparasjonsprosess, og at den kan bedre blodsirkulasjonen [5].

Intervjuet i NHI beskriver kalkskulder og plantar fasciitt som de tilstandene som er best dokumentert. Akillesproblemer, hopperkne og muskulære plager rundt hofteleddet nevnes som tilstander der behandlingen også brukes, og for langvarige seneplager i skulder og albue omtales en mulig effekt [5]. Dette er fysioterapeutens vurdering, og intervjuet oppgir ikke tall for effekt.

Om plantar fasciitt skriver NHI at trykkbølge kan hjelpe noen, og at den er aktuell når vanlig behandling ikke gir bedring [6]. Den britiske gjennomgangen fant mest forskning på senelidelser og plantar fasciitt [1].

Health Technology Wales gjennomgikk forskning på trykkbølgebehandling ved ulike muskel- og skjelettplager. For de fleste utfall og tilstander fant de ingen statistisk signifikant forskjell mellom trykkbølge og ingen behandling, placebo eller proforma behandling. Effekten varierte mellom tilstander og mål [1].

Tre nettverksmetaanalyser, for hopperkne, plantar fasciitt og akillestendinopati, fant generelt at trykkbølge ikke var bedre enn andre tilgjengelige tiltak [2]. Gjennomgangen bygger på få studier per tilstand, og studiene hadde få deltakere [2]. Forskningsgrunnlaget ble vurdert som for sprikende til at Health Technology Wales ga en anbefaling [1].

Rapporten er fra november 2020. Nyere studier er ikke vurdert her.

Retningslinjen for akillessmerter fra 2024 anbefaler belastningstrening som førstevalg og gir denne anbefalingen høyeste evidensgrad. Trykkbølge har ingen anbefaling i retningslinjen. I studiene som sammenlignet trening og trykkbølge, ga trening liknende resultater, og i en studie ga tillegg av trykkbølge til trening ingen statistisk signifikant forskjell i funksjon [3].

Retningslinjen for hælsmerter fra 2023 behandlet trykkbølge som utenfor fysioterapifaglig virkeområde i denne oppdateringen og gir heller ingen anbefaling om metoden [4].

Behandlingen gis vanligvis som tre til fem behandlinger med minst en uke mellom hver. Man starter med lav styrke og øker gradvis [5]. Den skal kjennes, men innenfor det pasienten tåler [5].

Intervjuet i NHI peker på at øvelser og forebygging er en viktig del av behandlingen, og at risikoen for tilbakefall øker uten dette [5].

Health Technology Wales vurderer evidensen slik at trykkbølgebehandling er et trygt alternativ [1]. NHI beskriver at bivirkningene er få. Behandlingen kan føles ubehagelig, og noen får blåmerker [5].

Forsiktighet gjelder ifølge NHI for personer som bruker blodfortynnende medisiner, er gravide, har akutt infeksjon eller sår, har kreft eller nylig har fått kortisonbehandling. Behandlingen er primært beregnet for voksne [5]. Fortell behandleren om slike forhold før en eventuell behandling.

Har du hatt seneplager over lengre tid, kan en fysioterapeut undersøke hva som utløser dem og vurdere om trykkbølge er aktuelt som tillegg til trening og belastningsstyring. Du kan lese mer på siden om trykkbølgebehandling. Ved plager under hælen finner du mer på siden om plantar fascitt.

Hva er trykkbølgebehandling?

Trykkbølgebehandling er en variant av sjokkbølgebehandling. Lydbølger sendes inn i området med et håndholdt apparat, vanligvis ved langvarige seneplager [5].

Gjør trykkbølgebehandling vondt?

Behandlingen kan føles ubehagelig. Den skal kjennes, men innenfor det pasienten tåler. Noen får blåmerker [5].

Hvor mange behandlinger trengs?

NHI beskriver vanligvis tre til fem behandlinger, med minst en uke mellom hver [5].

Er trykkbølgebehandling trygt?

Health Technology Wales vurderer evidensen slik at metoden er et trygt alternativ. Forsiktighet gjelder blant annet ved graviditet, bruk av blodfortynnende medisiner, akutt infeksjon eller sår og kreft [1][5].

Virker trykkbølgebehandling?

Forskningen er sprikende. For de fleste utfall og tilstander fant en britisk gjennomgang ingen statistisk signifikant forskjell mellom trykkbølge og placebo eller ingen behandling [1][2]. Retningslinjene for akillessmerter og hælsmerter gir ingen anbefaling om metoden [3][4].

Artikkelen om plantar fasciitt beskriver symptomer, undersøkelse og behandling av smerte under hælen. Har du artrose i kne eller hofte, kan siden om Aktiv med artrose være aktuell. Flere artikler finner du på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Extracorporeal shockwave therapy. Evidence Appraisal Report EAR022, november 2020. Health Technology Wales. Siden sist endret 19. desember 2023. Lenke

2. Extracorporeal shockwave therapy for the treatment of musculoskeletal conditions. Health Technology Wales, 2021. INAHTA-databasen. Lenke

3. Chimenti RL, Neville C, Houck J, Cuddeford T, Carreira D, Martin RL. Achilles pain, stiffness, and muscle power deficits: midportion Achilles tendinopathy revision, 2024. J Orthop Sports Phys Ther. 2024;54(12). Lenke

4. Koc TA Jr, et al. Heel pain, plantar fasciitis: revision 2023. J Orthop Sports Phys Ther. 2023. Lenke

5. Lein M. Trykkbølgebehandling: hva er det? Intervju med Benny Storheil, fysioterapeut og manuellterapeut. NHI.no. 25. januar 2023. Lenke

6. Plantar fasciitt (hælsmerter). NHI.no. Sist oppdatert 22. september 2025. Lenke