Diagnostisk ultralyd ved seneplager: hva kan undersøkelsen vise?

Ved ultralydundersøkelse av muskel og skjelett sendes lydbølger inn i vevet og lager bilder i sanntid [7]. Retningslinjen for akillessmerter beskriver ultralyd som rimelig, lite risikofylt og lett tilgjengelig sammenlignet med MR [1].

Lægehåndbogen beskriver at ultralyd gir en dynamisk vurdering av senen, men at undersøkelsen krever ekspertise [3]. Lydbølgene trenger ikke gjennom benvev, og dype strukturer i leddene vurderes derfor ofte bedre med MR eller røntgen [7].

Ved akillessmerter kan ultralyd vise graden av fortykkelse i senen og eventuelle mikrorupturer [3]. En oversiktsartikkel om skuldersenen supraspinatus beskriver at metoden kan vise fortykkelse, uttynning og rifter, og dermed skille mellom tendinopati, delvise rifter og fullstendige rupturer [6].

Ved plantar fasciitt regnes en fortykket plantarfascie, over fire millimeter, med mørkere vevsutseende som et typisk ultralydfunn [2]. NHI skriver at ultralyd eller MR i noen tilfeller kan bekrefte diagnosen [4].

Retningslinjen for akillessmerter understreker at økt senetykkelse er vanlig ved tendinopati, men ikke spesifikk. Opptil en fjerdedel av voksne uten plager har også økt tykkelse. Normalverdiene varierer med alder, høyde, kroppsmasseindeks og kjønn [1]. Retningslinjen etablerer ikke noen direkte kobling mellom bildefunn og hvor store plagene er [1].

Bildefunn må derfor leses sammen med sykehistorie og klinisk undersøkelse [1]. En oversiktsartikkel om skulderultralyd konkluderer at metoden er pålitelig når den utføres av erfarne undersøkere [6].

Ved akillessmerter stilles diagnosen vanligvis ut fra samtale og undersøkelse, og retningslinjen skriver at bildeundersøkelse ikke er nødvendig for å stille den. Den foreslås når diagnosen er usikker, når bedringen uteblir eller plagene forverres under behandling, eller når et inngrep vurderes [1]. NHI skriver at ultralyd brukes unntaksvis ved akillessmerter [5].

For hælsmerter anbefaler retningslinjen at bildediagnostikk vanligvis ikke brukes før annen behandling er forsøkt, når de kliniske kriteriene er oppfylt. Røntgen er førstevalg, og ved mistanke om plantar fasciitt eller fasciebrudd er MR eller ultralyd neste steg [2].

Etter hvert som plagene følges opp, kan ultralyd brukes til å sammenligne senen med den friske siden og til å undersøke på nytt underveis i forløpet [7]. Fordi bildefunn og plager ikke alltid henger sammen [1], tolkes en ny undersøkelse sammen med hvordan smerte og funksjon har utviklet seg. Selve opptreningen bygger på gradvis økende belastning, og du kan lese mer om det i artikkelen om rehabilitering ved seneplager.

Ifølge Dr.Dropin kombineres ultralydundersøkelsen alltid med samtale og klinisk undersøkelse, og du trenger ingen henvisning fra lege for å bestille time [7]. Ultralyd er ett av flere hjelpemidler, og behandleren vurderer sammen med deg om undersøkelsen er nødvendig i ditt tilfelle.

Har du seneplager som ikke bedrer seg, eller er diagnosen usikker, kan en fysioterapeut undersøke deg og vurdere om ultralyd kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Du kan lese mer om diagnostisk ultralyd og om fysioterapi.

Hva kan ultralyd vise ved seneskade?

Ultralyd kan vise fortykkelse av en sene og mikrorupturer [3], og ved skuldersenen blant annet uttynning og rifter [6]. Funnene tolkes sammen med plagene [1].

Trenger jeg ultralyd for å få diagnosen?

Ikke nødvendigvis. Retningslinjen for akillessmerter skriver at bildeundersøkelse ikke er nødvendig for å stille diagnosen, men at den kan være aktuell når diagnosen er usikker eller bedringen uteblir [1].

Er ultralyd bedre enn MR?

De har ulike bruksområder. Ultralyd er rimelig og lett tilgjengelig, mens MR brukes ofte når dype strukturer skal vurderes, siden lydbølger ikke trenger gjennom benvev [1][7].

Kan en fortykket sene finnes uten at man har vondt?

Ja. Ifølge retningslinjen for akillessmerter har opptil en fjerdedel av voksne uten plager også økt senetykkelse [1].

Artikkelen om rehabilitering ved seneplager beskriver gradvis belastning og opptrening. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Chimenti RL, Neville C, Houck J, Cuddeford T, Carreira D, Martin RL. Achilles pain, stiffness, and muscle power deficits: midportion Achilles tendinopathy revision, 2024. J Orthop Sports Phys Ther. 2024;54(12). Lenke

2. Koc TA Jr, et al. Heel pain, plantar fasciitis: revision 2023. J Orthop Sports Phys Ther. 2023. Lenke

3. Lind M. Akillestendinose. Lægehåndbogen, sundhed.dk. Revidert 9. oktober 2026. Lenke

4. Plantar fasciitt (hælsmerter). NHI.no. Sist oppdatert 22. september 2025. Lenke

5. Akillessenebetennelse. NHI.no. Sist oppdatert 15. oktober 2024. Lenke

6. Manske RC, Voight M, Page P, Wolfe C. The application of musculoskeletal ultrasound in the diagnosis of supraspinatus injuries. Int J Sports Phys Ther. 2023;18(5). doi:10.26603/001c.88377. Kun sammendraget er åpnet og lest. Lenke

7. Diagnostisk ultralydundersøkelse. Dr.Dropin Fysikalske. Lenke