Rehabilitering ved seneplager: gradvis belastning og opptrening

Seneplager omtales ofte som senebetennelse, men betegnelsen tendinopati brukes i fagspråket [1][2]. Forfatteren av en NHI-artikkel om tung og langsom styrketrening påpeker at begrepene senebetennelse og overbelastning kanskje ikke forklarer plagene riktig, fordi flere faktorer kan bidra [7].

Rehabiliteringen er derfor ikke bare en periode med avlastning. Den består av trening der belastningen økes over tid, og der muskelen som er festet til den aktuelle senen trenes [1][7].

Retningslinjen for akillessmerter anbefaler at man ikke hviler helt, men holder seg i aktivitet innenfor det smerten tillater [1]. NHI beskriver at plagene ved avlastning ofte bedres i løpet av dager til uker, men at rehabiliteringen deretter tar ofte flere måneder [2].

For plantar fasciitt beskriver NHI avlastning i akuttfasen og at aktiviteten tilpasses, slik at løping og langvarig gåing på hardt underlag begrenses. Sykling og svømming nevnes som alternativer som holder formen uten å belaste foten [5].

Retningslinjen for akillessmerter anbefaler belastningstrening med så høy belastning som den enkelte tåler, minst tre ganger i uken. Typen belastning er ikke begrenset til eksentrisk trening, og konsentrisk, isometrisk og andre former kan brukes [1]. Programmet økes etter smertetoleranse og funksjon. Ved sterkt irritert sene kan tung belastning tolereres dårlig i starten, og smerte under og etter øvelsene kan vurderes på en skala fra 0 til 10 [1].

Programmene varierer mellom kildene. Lægehåndbogen beskriver for akillessmerter eksentrisk trening og redusert aktivitet, med gradvis økt belastning og trening opptil tre måneder [3]. NHI beskriver tung og langsom styrketrening tre ganger i uken over tolv uker, der belastningen økes mens antall repetisjoner synker. Beskrivelsen bygger på en dansk studie av hopperkne fra 2009, der forskjellene mellom treningsformene var små etter tolv uker og tydeligere etter seks måneder [7].

En leder i Tidsskriftet skriver at øvelsesbehandling mest sannsynlig bør doseres ulikt i ulike pasientgrupper [6]. Dosen tilpasses derfor den enkelte.

Ved akillessmerter kan et midlertidig hælløft brukes som tillegg til trening [1][2]. Nattskinner og terapeutisk ultralyd alene anbefales ikke [1].

Ved plantar fasciitt gir retningslinjen manuell behandling av ledd og bløtvev, tøyning og taping høyeste evidensgrad, og styrketrening for fot og ankel anbefales som en del av programmet [4]. Taping gjelder kortvarig bedring og brukes sammen med annen fysioterapi [4].

Det varierer. NHI skriver at rehabiliteringen ved akillessmerter ofte tar flere måneder [2]. Aktive utøvere har ifølge Lægehåndbogen en tendens til tilbakefall og kronisk forløp [3]. En leder i Tidsskriftet oppgir at en episode med tendinopati ofte varer ti til tolv måneder, og oppfordrer klinikere til å dempe forventningene om rask bedring fordi skader i senestrukturen tar tid [6]. Lederen er fra 2010, og tallene gjelder tendinopati generelt.

Ved plantar fasciitt blir de fleste bedre innen ett år, og for noen blir tilstanden kronisk [5].

Hvis plagene ikke bedrer seg etter en periode med tilpasset belastning, eller blir verre, er det grunn til å få dem vurdert på nytt. Retningslinjen for akillessmerter nevner at bildeundersøkelse kan være aktuelt når diagnosen er usikker eller bedringen uteblir [1].

Hvis du får plutselige smerter i akillessenen og ikke klarer å støtte ordentlig på foten, bør du søke lege. Det kan tyde på at senen er revet [8].

En fysioterapeut kan undersøke hvor plagene sitter og hva som utløser dem, og sammen med deg lage en plan for belastning og opptrening som passer din situasjon. Ved usikker diagnose kan diagnostisk ultralyd være aktuelt. Du kan også lese om fysioterapi og løpeskader.

Bør jeg hvile når jeg har vondt i en sene?

Retningslinjen for akillessmerter anbefaler ikke total hvile. Man bør holde seg i aktivitet innenfor det smerten tillater og trene belastning av senen [1].

Hvor ofte bør jeg trene senen?

Retningslinjen for akillessmerter anbefaler belastningstrening minst tre ganger i uken, så tungt som den enkelte tåler [1]. Andre kilder beskriver andre opplegg, og dosen tilpasses den enkelte [3][6][7].

Hvor lang tid tar rehabilitering av en sene?

Det varierer. Ved akillessmerter tar rehabiliteringen ofte flere måneder [2]. En leder i Tidsskriftet oppgir at en episode med tendinopati ofte varer ti til tolv måneder [6].

Kan seneplager komme tilbake?

Ja. Aktive utøvere har ifølge Lægehåndbogen en tendens til tilbakefall og kronisk forløp ved akillessmerter [3].

Artikkelen om diagnostisk ultralyd beskriver hva undersøkelsen kan vise ved seneplager. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Chimenti RL, Neville C, Houck J, Cuddeford T, Carreira D, Martin RL. Achilles pain, stiffness, and muscle power deficits: midportion Achilles tendinopathy revision, 2024. J Orthop Sports Phys Ther. 2024;54(12). Lenke

2. Akillessenebetennelse. NHI.no. Sist oppdatert 15. oktober 2024. Lenke

3. Lind M. Akillestendinose. Lægehåndbogen, sundhed.dk. Revidert 9. oktober 2026. Lenke

4. Koc TA Jr, et al. Heel pain, plantar fasciitis: revision 2023. J Orthop Sports Phys Ther. 2023. Lenke

5. Plantar fasciitt (hælsmerter). NHI.no. Sist oppdatert 22. september 2025. Lenke

6. Behandling av tendinopati. Leder, Tidsskriftet.no, desember 2010 (forfatter ikke oppgitt på nettsiden). Lenke

7. Dahl R. Heavy slow resistance training (HSR). NHI.no. Sist oppdatert 27. mars 2019. Lenke

8. Lind M, Larsen EP. Akillesseneruptur (brist af akillessenen). Patienthåndbogen, sundhed.dk. Sist oppdatert 24. september 2025. Lenke