Hodepine: vanlige typer, undersøkelse og når du bør kontakte lege

Hodepine deles i primær hodepine, som oppstår uten påviselig underliggende sykdom, og sekundær hodepine, som skyldes en bestemt sykdom [1]. Den store majoriteten har den første typen.

NHI oppgir at åtte av ti har hatt hodepine det siste året, og at omtrent 5 prosent har hodepine ukentlig eller oftere. Hos under 1 prosent av dem som søker allmennlege for hodepine, finnes en sykdom som forklarer plagene [1]. Vanlige årsaker er slitenhet og stress, og hodepine kan også følge med feber [2].

Spenningshodepine er den vanligste hodepinetypen. Smerten beskrives som trykkende, ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet, og den er ikke pulserende. Den er vanligvis fraværende om morgenen og øker utover dagen, og den forverres ikke av fysisk aktivitet [3].

Omtrent én av fire i vestlige land opplever episoder. Det antas en sammenheng med økt spenning i hode- og nakkemuskulatur, men det er usikkert om spenningen er årsak eller følge. Psykisk stress er en vanlig utløsende faktor [3]. Kronisk spenningshodepine betyr hodepine mer enn 15 dager i måneden over minst tre måneder [3].

Migrene gir anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer fra 4 til 72 timer, ofte med kvalme, brekninger og følsomhet for lys og lyd. Hodepinen kan skifte side fra anfall til anfall, og nakkesmerter er vanlig [5].

Omtrent 15 prosent av voksne norske kvinner og 6 prosent av menn har migrene. Hos 15 til 30 prosent kommer anfallene med aura, for eksempel lysglimt eller sikksakklinjer i synsfeltet, som vanligvis varer under en time. Mulige utløsere er visse matvarer, stress, søvnmangel og menstruasjon [5].

Cervikogen hodepine, ofte kalt nakkehodepine, er en ensidig hodepine der smertene antas å stamme fra strukturer i nakken. Den starter vanligvis i nakken og brer seg fremover mot pannen. Smerten henger ofte sammen med hodestilling eller nakkebevegelser, og nakkens bevegelighet kan være nedsatt [4].

NHI oppgir at 0,2 til 4 prosent i befolkningsstudier kan være rammet, og at tilstanden er vanligere hos kvinner enn hos menn. Diagnosen stilles hovedsakelig ved undersøkelse der sykehistorien er sentral, og blodprøver og bildeundersøkelser gir lite avklaring [4].

Undersøkelsen starter med sykehistorien: hodepinens type, plassering, karakter og varighet, ledsagende symptomer og hva som lindrer. Deretter undersøkes blant annet hode, øyne, syn, bihuler, kjeveledd, tenner, nakkemuskulatur og blodtrykk [1].

CT eller MR er sjelden nødvendig ved spenningshodepine, med mindre undersøkelsen gir mistanke om en annen hodepinetype [3]. En hodepinedagbok kan hjelpe med å dokumentere anfallene [3][4].

Ved spenningshodepine er det viktig å få forklart at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. Avspenningsteknikker, regelmessig fysisk aktivitet og nok søvn er sentrale tiltak, og fysisk aktivitet forverrer ikke hodepinen [3]. Overforbruk av smertestillende kan i seg selv gi hodepine, og derfor bør bruken begrenses [3].

Om manuell terapi er kunnskapsgrunnlaget svakt. For spenningshodepine skriver NHI at manipulasjon av nakken brukes mye, men at det mangler dokumentasjon for effekt [3]. For cervikogen hodepine nevner NHI én stor studie der manipulasjon, øvelser eller en kombinasjon ga mindre hodepine enn ingen fysikalsk behandling, mens en annen studie ikke fant effekt av manipulasjon [4]. Ved cervikogen hodepine anbefales rolig oppstart med lett tøyning, opplæring i avspenning og regelmessig fysisk aktivitet [4].

Akutt hodepine av en annen type eller styrke enn du har hatt før, krever legetilsyn [1]. Du bør også få medisinsk hjelp hvis hodepinen:

• kommer plutselig og er svært kraftig
• følges av feber, stiv nakke, utslett, forvirring, kramper, dobbeltsyn, svimmelhet, markert svakhet, balansetap, nummenhet eller talevansker
• blir verre etter hodeskade, fall eller hodestøt
• er en ny type smerte og du er over 55 år [2]

Plutselig synsnedsettelse sammen med smerte i tinning eller hodebunn, og rødt og smertefullt øye med synsreduksjon, er andre tegn som skal vurderes av lege [1].

Hvis hodepinen ikke har tegn på akutt sykdom, kan en kiropraktor gå gjennom sykehistorien og undersøke nakkens bevegelighet og funksjon, og sammen med deg vurdere hva som kan være aktuelt videre. Du kan lese mer om spenningshodepine og nakkehodepine.

Hva er den vanligste typen hodepine?

Spenningshodepine er den vanligste hodepinetypen. Smerten beskrives ofte som et stramt bånd rundt hodet [3].

Hva er forskjellen på migrene og spenningshodepine?

Migrene gir typisk ensidig, pulserende hodepine med kvalme og følsomhet for lys og lyd [5]. Spenningshodepine er trykkende og ikke pulserende, og den forverres vanligvis ikke av fysisk aktivitet. Lyd- og lysfølsomhet er sjeldnere [3].

Kan hodepine komme fra nakken?

Ja. Ved cervikogen hodepine antas smertene å stamme fra strukturer i nakken, og de henger ofte sammen med hodestilling eller nakkebevegelser [4].

Trenger jeg MR ved hodepine?

Som regel ikke. Ved spenningshodepine er CT eller MR sjelden nødvendig med mindre undersøkelsen gir mistanke om en annen hodepinetype [3]. Ved cervikogen hodepine gir bildeundersøkelser lite avklaring [4].

Når er hodepine farlig?

Hodepine som kommer plutselig og er svært kraftig, eller som følges av feber, stiv nakke, forvirring, kramper, lammelser eller talevansker, skal vurderes av lege umiddelbart [1][2].

Siden om hodepine og svimmelhet hos kiropraktor beskriver hva en undersøkelse kan innebære. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Akutt hodepine (hodepine veiviser). NHI.no, basert på Legehandboka. Sist oppdatert 31. mai 2022. Lenke

2. Hodepine. NHI.no, førstehjelp. Sist oppdatert 1. april 2022. Lenke

3. Spenningshodepine. NHI.no, basert på Legehandboka. Sist oppdatert 12. mars 2024. Lenke og lenke

4. Cervikogen hodepine. NHI.no, basert på Legehandboka. Sist oppdatert 9. juni 2022. Lenke

5. Migrene. NHI.no, basert på Legehandboka. Sist oppdatert 9. april 2024. Lenke