Kvinnelige idrettsutøvere: vanlige skader og forebygging

Mye av forskningen på idrettsskader er gjort på menn. I en oversikt over risikofaktorer for skader i underekstremitetene var bare 2,4 prosent av de omtrent 1,5 millioner deltakerne kvinner, og fire av ti studier oppga ikke tall for kvinner for seg [4]. En tilsvarende oversikt over skader og smerter i rygg, bryst, mage og bekken omfattet 105 studier, og kvinner utgjorde under en fjerdedel av deltakerne [5].

Det betyr at mye av det vi vet, bygger på funn som er overført fra mannlige utøvere. Forskere har derfor etterlyst bedre overvåking av skader og flere studier som er utformet for kvinner og jenter [5].

Fremre korsbåndskade er en vanlig idrettsskade, og forekomsten er klart høyere blant kvinnelige enn mannlige utøvere i kontaktidretter [2]. Jenter og unge kvinner rammes noe oftere enn gutter og menn, og aldersgruppen 15 til 45 år har høyest risiko. Omtrent 70 prosent av skadene skjer under idrett [3]. I Norge er kvinner som opereres oftest mellom 10 og 19 år [2].

Skaden merkes som regel med en gang. Mange hører et knepp, smerten kommer umiddelbart, og kneet hovner ofte opp i løpet av noen timer [3]. Rehabilitering etter skaden tar vanligvis seks til tolv måneder [3]. Ikke alle trenger operasjon, og vurderingen avhenger først og fremst av hvilke krav du stiller til kneet i jobb og fritid [3].

En oversikt fra 2025 samlet 82 studier med til sammen over 150 000 deltakere, og litt over halvparten var kvinner og jenter. Mest undersøkt var nevromuskulær trening, det vil si programmer med balanse, styrke, smidighet og retningsendringer. Studiene som ble inkludert, hadde minst ti minutter med slik trening to ganger i uken [1].

Utøvere som gjennomførte slike programmer, fikk færre korsbåndskader. Forfatterne anslår en reduksjon på 61 prosent og vurderer sikkerheten i funnet som høy. For ankelforstuinger var reduksjonen 39 prosent med moderat sikkerhet, men usikkerhetsmarginen er stor, og resultatet er ikke tydelig statistisk sikkert. For alle skader i underekstremitetene samlet var tallet 19 prosent med lav sikkerhet, og heller ikke dette var tydelig sikkert [1].

NHI beskriver på samme måte at oppvarming med balanse-, koordinasjons- og styrkeøvelser kan redusere kneskader med omtrent en fjerdedel og fremre korsbåndskader med opptil halvparten, og at slike programmer kan innføres med små kostnader [2][3].

For ankelforstuinger er det altså noe støtte for at nevromuskulær trening kan redusere forekomsten, men sikkerheten i funnet er ikke høy [1].

For skader og smerter i rygg, bryst, mage og bekken er kunnskapen svært begrenset. Forfatterne av en oversikt fra 2025 skriver at evidensen for at trening forebygger korsryggsmerter hos kvinnelige idrettsutøvere er av meget lav sikkerhet, og at det er for tidlig å gi forebyggende anbefalinger for denne gruppen skader [5].

Det finnes ingen avklart forklaring på hvorfor korsbåndskader er hyppigere hos kvinner. NHI skriver at det ikke er trukket noen konklusjon om anatomiske eller hormonelle forskjeller. Kvinner lander ofte med mer innadrotasjon i hoften og med kneet bøyd innover (valgus), og dette gir høyere belastning på korsbåndet [2].

Forskerne bak oversikten over risikofaktorer for skader i underekstremitetene fant at sikkerheten i funnene for nesten alle faktorer er lav eller meget lav, og at risikoen er sammensatt. De advarer mot å forklare skader med hormoner, menstruasjonssyklus eller anatomi uten sterkere dokumentasjon. Styrketrening som øker gradvis, tilpasset belastning og individuell oppfølging regnes likevel som fornuftige tiltak [4].

Ved en akutt kneskade med knepp, umiddelbar smerte og hevelse, og hvor det er vanskelig å belaste eller bevege kneet, bør skaden vurderes av helsepersonell [3]. Røntgen og MR brukes ved diagnostikk av kneskader [3].

En fysioterapeut kan undersøke skaden, gjennomgå belastningen i treningen din og sammen med deg planlegge opptrening eller et forebyggende treningsopplegg. Du kan lese mer om fysioterapi hos Dr.Dropin og om ankelovertråkk.

Får kvinner oftere korsbåndskade enn menn?

Forekomsten er klart høyere hos kvinnelige enn mannlige utøvere i kontaktidretter, og jenter og unge kvinner rammes noe oftere enn gutter og menn [2][3].

Hva er nevromuskulær trening?

Det er treningsprogrammer som kombinerer balanse, styrke, smidighet og retningsendringer. Studiene som er oppsummert, brukte minst ti minutter to ganger i uken [1].

Kan en oppvarming forebygge korsbåndskade?

Oppvarming med balanse-, koordinasjons- og styrkeøvelser kan ifølge NHI redusere fremre korsbåndskader med opptil halvparten. Oversikter av studier peker i samme retning [1][3].

Hvor lang tid tar rehabilitering etter korsbåndskade?

Rehabiliteringen tar vanligvis seks til tolv måneder [3]. Forløpet varierer fra person til person.

Trenger jeg henvisning for å få time hos fysioterapeut?

Nei, du kan bestille time direkte uten henvisning fra lege.

Du kan lese mer om Pain Reprocessing Therapy og langvarige smerter. Flere artikler finner du på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Bullock GS, Räisänen AM, Martin C, et al. Prevention strategies for lower extremity injury: a systematic review and meta-analyses for the Female, woman and/or girl Athlete Injury pRevention (FAIR) consensus. Br J Sports Med. 2025;59(22):1575-1586. doi:10.1136/bjsports-2025-109910. Lenke

2. Johannessen T. Fremre korsbåndskader hos kvinnelige idrettsutøvere. NHI.no (for helsepersonell). Sist oppdatert 5. august 2024. Lenke

3. Korsbåndskade, fremre. NHI.no. Sist oppdatert 6. desember 2024. Lenke

4. Female, Woman and Girl Athletes Lower Extremity Injury Risk: Separating Fact from Fiction. BJSM blog, omtale av Whittaker JL, Räisänen AM, Martin C, et al. Br J Sports Med. 2025;59(21):1499-1513. doi:10.1136/bjsports-2025-109902. Lenke

5. Whittaker JL, Schulz JM, Galarneau J-M, et al. Prevention strategies and modifiable risk factors for spine, chest, abdominal and/or pelvic injury and pain: a systematic review and meta-analysis for the FAIR consensus. Br J Sports Med. 2025;59:1515-1528. doi:10.1136/bjsports-2025-109900. Lenke