Laktatmåling og laktatterskel: hva testen viser

Laktat er et stoff kroppen danner ved muskelarbeid, og blodnivået brukes i en laktatprofil for å anslå laktatterskelen, altså intensiteten der laktat begynner å hope seg opp [1][2][3]. I testen økes belastningen trinnvis mens laktat, puls og oksygenopptak måles [1]. Resultatet brukes til å sette intensitetssoner og følge utviklingen over tid [1].

Se ledige timer og priser

Hva er laktat?

Aerob betyr med oksygen, og anaerob betyr uten oksygen. NHI beskriver at kroppen produserer laktat når oksygentilførselen ikke holder følge med behovet, og at dette gir tretthet og begrenser hvor lenge høy intensitet kan holdes [2].

Hvor godt man tåler laktat varierer mellom personer og avhenger blant annet av sammensetningen av muskelfibre [2]. Laktat kan måles i blodet, og i en test tas det vanligvis en liten prøve etter hvert belastningstrinn.

Hva er laktatterskel?

Ved økende belastning finnes det to knekkpunkter i laktatkurven. Det ene er intensiteten der laktat begynner å stige over hvilenivå. Det andre er maksimal laktat steady state, den høyeste intensiteten der produksjon og fjerning av laktat fortsatt er i balanse [3].

Det finnes ikke én felles definisjon. En gjennomgang i tidsskriftet Sports Medicine identifiserte 25 ulike terskelbegreper, som kan grupperes i faste laktatkonsentrasjoner, første stigning over hvilenivå og metoder som forsøker å finne maksimal laktat steady state [3]. Den faste grensen på 4 mmol/L stammer fra en forskergruppe i Köln på 1970- og 1980-tallet [4]. Hvilken verdi en test oppgir, avhenger derfor av metoden som er brukt.

Hvordan gjennomføres en laktatprofil?

En laktatprofil gjennomføres med belastningstrinn på fem minutter med økende belastning. Ved testlaboratoriet til Universitetet i Sørøst-Norge brukes fire til åtte trinn, med 5 til 10 minutters oppvarming og 30 til 60 sekunders pause mellom trinnene, og hele testen tar 30 til 45 minutter [1]. Testen avsluttes like over terskelen, så du trenger ikke teste til utmattelse [1].

På alle trinn registreres oksygenopptak, puls, laktatkonsentrasjon i blodet og opplevd anstrengelse [1]. Laktatprofil og VO2-maks-test kan gjøres samme dag. Laktatprofilen tas da først, etterfulgt av omtrent ti minutters pause før VO2-maks-testen [1].

Hva brukes resultatene til?

Testlaboratoriet beskriver at resultatene brukes til å anslå laktatterskelen og tilhørende verdier som puls, fart og watt. De brukes også til å sette intensitetssoner med høyere presisjon, vise hvordan fysiologiske variabler endrer seg med økende belastning og følge utviklingen over tid [1].

Intensitetssoner kan sammenlignes med de mer generelle pulssonene NHI beskriver, der utholdenhetstrening beskrives ved 50 til 85 prosent av makspuls [2]. En måling gir individuelle verdier i stedet for gjennomsnittlige anslag.

Hva kan testen si, og hva kan den ikke si?

I gjennomgangen i Sports Medicine fant de fleste av 32 studier som sammenlignet laktatterskler med utholdenhetsprestasjon sterke lineære sammenhenger, særlig for løping. Noen terskler kan også anslå maksimal laktat steady state, men variasjonen mellom terskel og denne verdien hos den enkelte ble sjelden rapportert [3].

Verdiene bør derfor leses som anslag. En terskel er først og fremst et verktøy for å sammenligne egne tester over tid under like forhold, og den erstatter ikke en vurdering av hvordan treningen oppleves.

Forberedelser

Testlaboratoriet anbefaler at du ikke gjennomfører en hard treningsøkt dagen før, spiser siste måltid senest en time før testen og unngår koffein, snus og røyk de siste fire timene. Du bør møte uthvilt og unngå testing i perioder med høy treningsbelastning [1]. Har du en kjent sykdom eller er usikker på om du bør belastes hardt, er det fornuftig å ta det opp med legen din først.

Når kan det være aktuelt å bestille time hos oss?

Hos Kondisjonsklinikken ved Dr.Dropin Bislett gjennomføres laktatprofil ved at du løper flere trinn med økende belastning på tredemølle. Etter hvert trinn tas en liten prøve fra fingeren for å måle laktat. Verdiene for laktat, puls og fart settes sammen til en laktatkurve som brukes til å sette puls- og fartssoner. Du får en gjennomgang av resultatene. Laktatprofilen kan kombineres med VO2-maks-test i samme besøk.

Se ledige timer og priser

Vanlige spørsmål om laktatmåling

Hva er laktatterskel?

Laktatterskel er intensiteten der laktat i blodet begynner å stige over hvilenivå, eller en annen definert verdi på laktatkurven. Det finnes mange ulike metoder, og verdien avhenger av hvilken som brukes [3].

Hva er forskjellen på laktatprofil og VO2-maks-test?

VO2-maks-testen går til utmattelse og gir et kondisjonstall og maksimal puls. Laktatprofilen avsluttes like over terskelen og brukes til å anslå laktatterskel og sette intensitetssoner [1].

Må jeg teste til utmattelse ved en laktatprofil?

Nei. Testen avsluttes ved en intensitet like over din terskel [1].

Hvor lang tid tar en laktatprofil?

Ved testlaboratoriet til Universitetet i Sørøst-Norge tar hele testen 30 til 45 minutter inkludert oppvarming [1]. Tidsbruken kan være noe annerledes på andre teststeder.

Kan laktatprofil og VO2-maks-test tas samme dag?

Ja. Laktatprofilen tas først, og etter omtrent ti minutters pause følger VO2-maks-testen [1].

Les mer

Du kan lese mer om Kondisjonsklinikken og om VO2-maks-test. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Kilder

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Idrettsfysiologisk testlaboratorium, campus Bø. Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Publisert 26. april 2018, sist endret 9. april 2026. Lenke

2. Kvam M. Aerob og anaerob trening. NHI.no. Publisert 10. september 2013, sist oppdatert 15. januar 2020. Lenke

3. Faude O, Kindermann W, Meyer T. Lactate threshold concepts: how valid are they? Sports Med. 2009;39(6):469-490. doi:10.2165/00007256-200939060-00003. Lenke

4. Wackerhage H, Gehlert S, Schulz H, Weber S, Ring-Dimitriou S, Heine O. Lactate thresholds and the simulation of human energy metabolism: contributions by the Cologne Sports Medicine Group in the 1970s and 1980s. Front Physiol. 2022;13. doi:10.3389/fphys.2022.899670. Lenke

Om forfatteren

Forfatter: Christina Botten, fysioterapeut ved Dr.Dropin Bislett. Christina legger vekt på aktiv rehabilitering og styrketrening, har bakgrunn fra CrossFit og funksjonell trening og er utdannet personlig trener. Les mer på profilsiden hennes.

Kontakt oss