Fotballskader: vanlige skader, risikofaktorer og forebygging

NHI beskriver at de fleste fotballskader rammer ankler, knær, lår, lysker og legger. Lyskeskader er særlig vanlige. Forstuvinger er den hyppigste skadetypen og gir ofte skade på leddbånd. Strekkskader i lår, legg og lyske er også vanlige [1].

Fremre korsbånd er rammet i omtrent 95 prosent av korsbåndsskadene. Meniskskader oppstår ofte ved taklinger eller vridende kneebevegelser. Senebetennelser skyldes overbelastning over tid eller brå bevegelser. Beinbrudd er sjeldne, men stressbrudd kan oppstå ved langvarig overbelastning [1].

Omtrent en tredjedel av skadene skyldes belastning over tid. Resten oppstår ved kollisjoner, harde taklinger eller uheldige landinger [1].

Spillere som har vært skadet tidligere, har 4 til 7 ganger høyere risiko for ny skade. Dette er en sammenheng og viser ikke at tidligere skade alene forårsaker nye [1][2]. Skaderisikoen henger også sammen med alder, treningsmengde og spillenivå, og NHI nevner spillerposisjon, årstid og tid mellom kamper [1][2].

Å skjule en skade og å ha dobbeltbelastning, for eksempel skole eller jobb ved siden av fotballen, regnes som risikofaktorer. Dårlig oppvarming øker risikoen for strekkskader [1]. Skadeforekomsten er høyere i kamp enn på trening, med 10 til 35 skader per 1000 timers spill [2]. Menn har oftere skader totalt, mens kvinner oftere får alvorlige kne- og leddbåndsskader [1].

NHI beskriver behandling i grove trekk. Ved senebetennelse er det avlasting og ro, deretter bevegelses- og styrkeøvelser. Strekkskader er vanligvis kortvarige, men en hamstringskade kan ta en måned eller mer før spilleren er tilbake i kamp [1].

Korsbåndsskader og meniskskader hos aktive spillere opereres ofte, og rehabiliteringen er lang. Etter en korsbåndsskade tar det gjerne minst seks måneder før spilleren er tilbake [1]. God opptrening etter skade nevnes som et tiltak mot nye skader [1][2].

NHI trekker frem god oppvarming og et godt treningsgrunnlag. Styrketrening gir god beskyttelse for ledd og leddbånd. Andre tiltak er riktig underlag og skotøy, opplæring i skadeforebygging og at spilletidsreglene for yngre årsklasser følges [1][2].

En metaanalyse av fire studier fant at treningsprogrammet FIFA 11+ var forbundet med 39 prosent lavere total skadeforekomst blant amatører og subelitespillere. Forskjellen gjaldt blant annet hamstring, lyske og hofte, kne og ankel. Det eldre programmet FIFA 11 viste ingen signifikant effekt [3]. Funnene gjelder ikke elitefotball [3].

Forbeholdene er viktige. Analysen bygger på seks cluster-randomiserte studier, det var betydelig variasjon mellom studiene, og alle hadde høy risiko for skjevhet fordi det ikke var mulig å blinde deltakerne. Lagene gjennomførte i gjennomsnitt 1,2 økter i uken, og bare 13 prosent nådde anbefalte to økter. Det ble ikke funnet en signifikant sammenheng mellom hvor godt lagene fulgte programmet og skadeforekomsten [3].

NHI omtaler blant annet korsbåndsskader, meniskskader, beinbrudd og hode- og hjernerystelsesskader. Korsbånds- og meniskskader opereres ofte, og beinbrudd gir ofte langvarig fravær [1]. Ved mistanke om slike skader bør du få dem vurdert av helsepersonell.

En kiropraktor kan undersøke skaden, vurdere belastning og treningsmengde og lage en plan for videre oppfølging. Du trenger ikke henvisning fra lege for å bestille time. Du kan lese mer om ankelovertråkk, beinhinnebetennelse og hopperkne.

Hvilke skader er vanligst i fotball?

De fleste skader rammer ankler, knær, lår, lysker og legger. Forstuvinger i ledd er den hyppigste skadetypen, og strekkskader i lår, legg og lyske er vanlige [1].

Hvor lang tid tar det å komme tilbake etter en hamstringskade?

NHI oppgir at det kan ta en måned eller mer før spilleren er tilbake i kamp [1].

Hvor lang tid tar det etter en korsbåndsskade?

De fleste opereres, og det tar gjerne minst seks måneder før spilleren er tilbake [1]. Tiden varierer fra person til person.

Kan oppvarming forebygge fotballskader?

NHI nevner god oppvarming og styrketrening som tiltak [1][2]. En metaanalyse fant lavere skadeforekomst med FIFA 11+ i amatør- og subelitefotball, men med flere forbehold [3].

Artiklene om lyskesmerter og akillessmerter beskriver to av plagene som kan ramme fotballspillere. Du finner flere artikler på oversikten over fagartikler.

Artikkelen er skrevet av Dr.Dropin Fysikalske og bygger på kildene nedenfor. Den gir generell informasjon og erstatter ikke undersøkelse hos helsepersonell.

Nettsidene er åpnet og lest 22. oktober 2026.

1. Fotballskader. NHI.no. Sist oppdatert 15. november 2022. Lenke

2. Forebyggende tiltak (fotballskader). NHI.no. Sist oppdatert 15. november 2022. Lenke

3. Thorborg K, Krommes KK, Esteve E, Clausen MB, Bartels EM, Rathleff MS. Effect of specific exercise-based football injury prevention programmes on the overall injury rate in football: a systematic review and meta-analysis of the FIFA 11 and 11+ programmes. Br J Sports Med. 2017;51(7):562-571. Lenke