Prostatasjekk

Gå igjennom Dr.Dropins sjekkliste om prostata for å få en pekepinn på om du bør oppsøke lege.

Husk at selv om denne sjekklisten kan være nyttig som en indikasjon, bør personer med bekymringer om prostatakreft søke profesjonell medisinsk rådgivning for en fullstendig evaluering.

Bestill time

Hva er din alder?

Alder er en viktig faktor i risikoen for prostatakreft. Risikoen øker betydelig med alderen. Å vite pasientens alder gir en indikasjon på risikoen, da personer over 50 år har høyere risiko enn de under 50 år.

Har noen i din nærmeste familie blitt diagnostisert med prostatakreft?

Familiær historie spiller en rolle i risikoen for prostatakreft. Dersom nære familiemedlemmer, som far, bror eller sønn, har blitt diagnostisert med prostatakreft, kan det øke mannens risiko. Dette spørsmålet hjelper med å identifisere familiær risiko. Hvis du svarer ja på dette bør du diskutere nærmere med legen din om hvordan du bør følges opp

Har du opplevd endring i vannlatning eller blod i urin og/eller sæd?

  • Hyppig vannlating, spesielt om natten
  • Problemer med å starte eller stoppe urinstrømmen
  • Svak eller avbrutt urinstrøm
  • Smertefull eller brennende vannlating
  • Blod i urinen eller sæden
  • Hvis du har opplevd ovennevnte symptomer, kan det være en grunn til å søke medisinsk vurdering, selv om symptomene også kan skyldes andre forhold enn prostatakreft.

Har du vedvarende smerte i rygg, hofter eller bekken?

Vedvarende smerter, som ikke går tilbake ved avlastning, bør undersøkes hos lege. Det kan i noen tilfeller være et sent tegn på prostatakreft.

Har du noen andre medisinske tilstander som kan øke risikoen for prostatakreft, for eksempel fedme eller diabetes?

Noen medisinske tilstander, som fedme og diabetes, kan øke risikoen for prostatakreft. Dette spørsmålet hjelper til med å identifisere ytterligere risikofaktorer som kan påvirke vurderingen.

Har du en sunn livsstil med et balansert kosthold og regelmessig mosjon? Røyker du eller har et stort alkoholinntak?

En sunn livsstil med et balansert kosthold og regelmessig mosjon kan bidra til å redusere risikoen for prostatakreft. Røyking og overdreven alkoholinntak kan øke risikoen. Dette spørsmålet gir innsikt i mannens livsstil og eventuell forhøyet risiko det kan medføre.

Hva er ditt biologiske opphav?

Afro-amerikanske menn har en høy risiko for prostatakreft. På den annen side har asiatiske menn vanligvis lavere forekomst av prostatakreft sammenlignet med hvite og afroamerikanske menn.

Det er viktig å merke seg at prostatakreftrisikoen også kan variere avhengig av geografisk plassering og miljøfaktorer. Genetikk og livsstil kan også påvirke risikoen for prostatakreft.

Bør jeg søke lege for prostataundersøkelse?


I Norge anbefales det at menn bør diskutere behovet for undersøkelse av prostatakreft med legen sin. Det er ingen faste retningslinjer for rutinemessig screening av prostatakreft, og det er viktig å vurdere individuelle risikofaktorer og symptomer. Her er noen generelle retningslinjer og tidspunkter når det kan være hensiktsmessig å konsultere en lege:

Alder: Menn i alderen 50 til 75 år bør vurdere å diskutere prostatakreftscreening med legen sin. Noen kan velge å begynne screening tidligere eller fortsette screening etter 75 år, avhengig av deres helse og risikofaktorer.

Risikofaktorer: Hvis du har familiemedlemmer med prostatakreft, spesielt nære slektninger som far eller bror, kan dette øke risikoen din. I slike tilfeller kan tidligere screening være nødvendig.

Symptomer: Hvis du opplever symptomer som hyppig vannlating, smertefull vannlating, blod i urinen, problemer med å tømme blæren, eller andre uvanlige endringer i urinfunksjonen, bør du oppsøke lege for en vurdering.

Helsevurdering: Legen din kan hjelpe deg med å vurdere risikoen din basert på alder, familiehistorie og andre faktorer, og gi råd om når og hvordan du skal undersøkes for prostatakreft.

Husk at beslutningen om prostatakreftscreening bør være en informert beslutning som du tar i samråd med legen din. Det er viktig å forstå fordeler og ulemper ved screening, da det kan være risiko for unødvendige biopsier og behandlinger. Diskuter alltid dine spørsmål og bekymringer med legen før du tar en beslutning om screening.