Plages du ofte av hodepine eller hodesmerter?
Det finnes over 200 ulike migrene- og hodepinediagnoser og ikke alle vet hva som forårsaker hodepinen. Det kan oppleves vanskelig å orientere seg rundt hvilke behandlingsformer som finnes og type hodepine man har. I Norge har over 8 av 10 nordmenn hodepine årlig.
Les om hvordan vi kan hjelpe deg med hodepine Se ledige timerDet er vanskelig å skille mellom vanlig hodepine og migrene, og du må undersøkes av lege for å kunne stille en diagnose. Migrene er en spesifikk type hodepine som har karakteristiske trekk, mens hodepine generelt refererer til en bred kategori av smerte i hodet som kan ha ulike årsaker og symptomer avhengig av den spesifikke typen.
Se ledige timer
Hodepine kan være belastende og smertefullt, og i enkelte tilfeller gå utover egen livskvalitet. Det er spesielt viktig å oppsøke lege dersom enhver hodepine eller hodesmerte kommer tilbake over tid og påvirker ditt daglige liv. Dersom en eksisterende hodepine eller hodesmerte forverres eller endrer seg bør du også oppsøke lege.
Spenningshodepine og muskulær hodepine er noe som plager mange, vi forklarer derfor nærmere om disse.
Spenningshodepine, også kjent som stress - og tensjonshodepine, er den vanligste typen hodepine og kjennetegnes av en følelse av et stramt bånd rundt hodet og over pannen. Smerten er som regel mild til moderat i styrke. Denne formen av hodepine kan være episodisk eller kronisk og er ofte utløst av stress. Det er også vanlig at mange opplever migreneanfall i forbindelse med spenningshodepine.
Muskulær hodepine, også kalt cervikogenhodepine, er hodepine som sitter på den ene siden av hodet, og smertene stammer fra beinstrukturer eller bløtvev i nakken. Selv om årsaken ligger i nakken, opplever pasienten ofte smerter i hodet. Hodepinen setter seg spesielt på den ene siden av hodet. Denne typen hodepine har mange likheter med migrene, men pasienten vil ikke respondere på migrenemedisiner.
Les mer om muskulær hodepine
Migrene er en av de vanligste hodepinetypene som fører til legebesøk. Imidlertid antas det at flertallet av personene som lider av sykdommen, ikke har fått en formell diagnose fra lege. Dette betyr at mange ikke er klar over at den hodepinen de opplever faktisk er migrene, og at det finnes effektive behandlingsmetoder tilgjengelig.
Migrene er en tilstand som varierer i hyppighet og intensitet gjennom livet, og den kan også variere betydelig fra person til person. Mens noen mennesker kan oppleve migreneanfall flere ganger i måneden, kan andre ha langt færre anfall som forekommer mer sporadisk. Intensiteten av smerten kan også variere fra mild til alvorlig.
En av de karakteristiske egenskapene ved migrene er at det følger med en rekke andre symptomer i tillegg til hodepinen. Noen vanlige symptomer inkluderer irritabilitet, nedstemthet, tretthet, nakkesmerter og en sultfølelse. Mange mennesker opplever også kvalme, oppkast, lyd- og lysfølsomhet under et migreneanfall.
Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Det er flest kvinner som har migrene. Omtrent 15% av kvinner og 6% av menn har migrene i Norge.
Se ledige timer
Nesten 20% av befolkningen vil oppleve et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Disse kan vare fra noen få timer og opp til 3 døgn. Det karakteriseres av pulserende hodesmerter, som oftest plasserer seg foran ved panne/tinningen på en side av gangen. Anfallene er ofte kombinert med brekninger og lys - og lydskyhet.
10-20 prosent av de med migrene har en såkalt aura. Auraen kommer før migreneinnfallet, som et forvarsel. Når en person får aura kan den oppleve synsfeltutfall, se blinkende lys, få øresus, føle seg nummen i kroppen eller oppleve problemer med å snakke.
Man blir diagnostisiert med kronisk migrene når man har hodepine minst 15 dager i måneden i over 3 måneder, hvorav minst 8 av disse dagene er migrenedager.
Migrene er en kompleks lidelse som antas å være resultatet av samspillet mellom genetiske og miljømessige faktorer. Det er fremdeles mye som ikke er fullt ut forstått om de underliggende årsakene. Derfor er det viktig for personer som opplever gjentatte eller alvorlige hodepineanfall å oppsøke lege for en grundig evaluering og riktig diagnose. Vanlige utløsere for migrene er hormonsvningninger, p-piller og østrogen, enkelte hjertemedisiner, høyt forbruk av smertestillende medisiner, sult, søvnmangel, stress eller hvile etter stress, sterke sanseinntrykk, kraftige lukter og aktiv og passiv røyking.
En korrekt diagnose er avgjørende for å kunne utvikle en effektiv behandlingsplan for migrene. Det finnes forskjellige tilnærminger til behandling, og legen vil vurdere pasientens individuelle behov og symptomer for å bestemme den mest hensiktsmessige behandlingsmetoden.
Se ledige timer
Behandlingen av migrene og hodeplager kan omfatte en kombinasjon av medisiner og livsstilsendringer. Akutte anfall kan behandles med smertestillende medisiner og spesialiserte migrenemedisiner kjent som triptaner. Forebyggende medisiner kan også gis til personer med hyppige og alvorlige migreneanfall.
I tillegg til medisiner kan endringer i livsstilen bidra til å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av migreneanfall. Dette kan inkludere å opprettholde en jevn søvnrutine, unngå utløsere som stress, visse matvarer eller drikkevarer, og praktisere avslapningsteknikker som yoga eller meditasjon.
Det er viktig å øke bevisstheten rundt migrene og informere de som lider av tilstanden om at det finnes hjelp og behandling tilgjengelig. Ved å søke medisinsk hjelp og få en riktig diagnose, kan personer med migrene eller hodepineplager utforske ulike behandlingsalternativer for å bedre håndtere tilstanden og forbedre livskvaliteten.
Les mer om hvordan vi kan hjelpe degFor å få bedre kontroll over din hodepine og migrene anbefaler vi våre pasienter å benytte seg av en hodepinedagbok. Hodepinedagboken kan lettere peke ut utløsende årsaker for dine hodesmerter. Det hjelper deg å holde oversikt over anfallsfrekvens, styrke og varighet, samt medikamentsbruk og dens effekt. Du kan finne en rekke forskjellige hodepinedagbøker i app-versjon. Dersom du benytter deg av en hodepinedagbok i perioden før du skal på utredning hos lege, vil det være enklere å kartlegge hodepinen samt sette en diagnose.
Hodepineleger hos Dr.Dropin
Før timen må du fylle ut kartleggingsskjemaet (HIT-6), som du finner lengre opp på denne siden. Ferdig utfylt skjema medbringes til timen.
Vi anbefaler at du forbereder deg godt på spørsmålene som legen vil stille deg, for å få best utbytte av utredningstimen. En oversikt over spørsmålene finner du lengre opp på siden.
Vi anbefaler våre pasienter å føre hodepinedagbok for å registrere og kartlegge triggerfaktorer, slik at legen får har mulig informasjon om dine hodepineplager i utredningstimen.
Før timen må du fylle ut kartleggingsskjemaet (HIT-6), som du finner lengre opp på denne siden. Ferdig utfylt skjema medbringes til timen.
Vi anbefaler at du forbereder deg godt på spørsmålene som legen vil stille deg, for å få best utbytte av utredningstimen. En oversikt over spørsmålene finner du lengre opp på siden.
Vi anbefaler våre pasienter å føre hodepinedagbok for å registrere og kartlegge triggerfaktorer, slik at legen får har mulig informasjon om dine hodepineplager i utredningstimen.
Hodepinelegene kan anbefale smertelindring i form av ulike typer medikamenter, etter en utredningstime.
Se ledige timer.
Dr.Dropin Fysikalske har også egne behandlere som har god kunnskap om smertelindring i form av fysikalsk behandling, hos kiropraktor eller fysioterapeut. Du kan lese mer og booke time her.
Hodepinelegene kan anbefale smertelindring i form av ulike typer medikamenter, etter en utredningstime.
Se ledige timer.
Dr.Dropin Fysikalske har også egne behandlere som har god kunnskap om smertelindring i form av fysikalsk behandling, hos kiropraktor eller fysioterapeut. Du kan lese mer og booke time her.
Hodepinelegen kan gjøre en helhetlig vurdering av din hodepine/migrene i en utredningstime. Dersom legen mener at dine plager burde følges opp av en psykolog vil du henvises videre.
Dersom det er de psykiske plagene du i hovedsak ønsker hjelp med, anbefaler vi deg å booke time direkte hos en av våre psykologer, her.
Se ledige timer hos hodepinelege her.
Hodepinelegen kan gjøre en helhetlig vurdering av din hodepine/migrene i en utredningstime. Dersom legen mener at dine plager burde følges opp av en psykolog vil du henvises videre.
Dersom det er de psykiske plagene du i hovedsak ønsker hjelp med, anbefaler vi deg å booke time direkte hos en av våre psykologer, her.
Se ledige timer hos hodepinelege her.
Ja, det gjør vi. Les mer om injeksjonsbehandling ved migrene her
Ja, det gjør vi. Les mer om injeksjonsbehandling ved migrene her
Migrene kan være diagnostisert basert på en kombinasjon av symptomer, medisinsk historie, og noen ganger utelukkelse av andre tilstander. Her er noen tegn som kan indikere migrene:
Intens hodepine: Migrene gir vanligvis en intens, pulserende eller bankende smerte, ofte på én side av hodet.
Varighet: Migreneanfall varer typisk mellom 4 til 72 timer hvis de ikke blir behandlet.
Andre symptomer: Migrene ledsages ofte av kvalme, oppkast, og følsomhet for lys (fotofobi) og lyd (fonofobi).
Aura: Noen migrenepasienter opplever aura, som er forbigående sensoriske, motoriske eller visuelle forstyrrelser som oppstår før eller under hodepinen. Dette kan inkludere blinkende lys, blinde flekker eller prikking i hender eller ansikt.
Triggere: Mange med migrene har spesifikke triggere som kan utløse anfall. Vanlige triggere inkluderer visse matvarer, stress, hormonelle forandringer, lys, lyder, og søvnmangel.
Hyppighet: Hyppigheten av migreneanfall kan variere, men de er ofte tilbakevendende og kan forekomme fra noen ganger i året til flere ganger i måneden.
Utelukkelse av andre tilstander: For å diagnostisere migrene, vil legen ofte utelukke andre mulige årsaker til hodepine gjennom en grundig medisinsk historie, fysisk undersøkelse, og eventuelt nevrologiske tester eller bildediagnostikk.
Hvis du mistenker at du har migrene, bør du oppsøke lege for en nøyaktig diagnose og riktig behandling. Legen kan også gi råd om hvordan du best kan håndtere og forebygge migreneanfall.
Migrene kan være diagnostisert basert på en kombinasjon av symptomer, medisinsk historie, og noen ganger utelukkelse av andre tilstander. Her er noen tegn som kan indikere migrene:
Intens hodepine: Migrene gir vanligvis en intens, pulserende eller bankende smerte, ofte på én side av hodet.
Varighet: Migreneanfall varer typisk mellom 4 til 72 timer hvis de ikke blir behandlet.
Andre symptomer: Migrene ledsages ofte av kvalme, oppkast, og følsomhet for lys (fotofobi) og lyd (fonofobi).
Aura: Noen migrenepasienter opplever aura, som er forbigående sensoriske, motoriske eller visuelle forstyrrelser som oppstår før eller under hodepinen. Dette kan inkludere blinkende lys, blinde flekker eller prikking i hender eller ansikt.
Triggere: Mange med migrene har spesifikke triggere som kan utløse anfall. Vanlige triggere inkluderer visse matvarer, stress, hormonelle forandringer, lys, lyder, og søvnmangel.
Hyppighet: Hyppigheten av migreneanfall kan variere, men de er ofte tilbakevendende og kan forekomme fra noen ganger i året til flere ganger i måneden.
Utelukkelse av andre tilstander: For å diagnostisere migrene, vil legen ofte utelukke andre mulige årsaker til hodepine gjennom en grundig medisinsk historie, fysisk undersøkelse, og eventuelt nevrologiske tester eller bildediagnostikk.
Hvis du mistenker at du har migrene, bør du oppsøke lege for en nøyaktig diagnose og riktig behandling. Legen kan også gi råd om hvordan du best kan håndtere og forebygge migreneanfall.
Migrene kan trigges av visse matvarer (som sjokolade, ost, alkohol), koffein, stress, hormonelle forandringer, søvnmangel, sterke lys, høye lyder, sterke lukter, værforandringer, og dehydrering. Å føre en migrenedagbok kan hjelpe med å identifisere personlige triggere.
Migrene kan trigges av visse matvarer (som sjokolade, ost, alkohol), koffein, stress, hormonelle forandringer, søvnmangel, sterke lys, høye lyder, sterke lukter, værforandringer, og dehydrering. Å føre en migrenedagbok kan hjelpe med å identifisere personlige triggere.
Migrene kan forårsake intens, pulserende hodepine, vanligvis på én side av hodet. Smerten kan være ledsaget av kvalme, oppkast, og følsomhet for lys og lyd.
Migrene kan forårsake intens, pulserende hodepine, vanligvis på én side av hodet. Smerten kan være ledsaget av kvalme, oppkast, og følsomhet for lys og lyd.
Migrene kan behandles med medisiner som smertestillende, triptaner, og forebyggende medisiner. Livsstilsendringer som å unngå triggerfaktorer, regelmessig søvn, hydrering, og stressmestring kan også bidra til å redusere migreneanfall. Oppsøk lege for rådgivning og behandling.
Migrene kan behandles med medisiner som smertestillende, triptaner, og forebyggende medisiner. Livsstilsendringer som å unngå triggerfaktorer, regelmessig søvn, hydrering, og stressmestring kan også bidra til å redusere migreneanfall. Oppsøk lege for rådgivning og behandling.
Ja, migrene kan begynne plutselig hos personer som ikke har hatt det tidligere, selv om det kan være genetiske predisposisjoner eller triggerfaktorer som utløser anfallene. Oppsøk lege for rådgivning og behandling hvis du opplever migrenelignende symptomer for første gang.
Ja, migrene kan begynne plutselig hos personer som ikke har hatt det tidligere, selv om det kan være genetiske predisposisjoner eller triggerfaktorer som utløser anfallene. Oppsøk lege for rådgivning og behandling hvis du opplever migrenelignende symptomer for første gang.
Nei, migrene er ikke direkte forårsaket av problemer i nakken. Nakkespenninger kan imidlertid bidra til migrenelignende hodepine og forverre migreneanfall hos noen mennesker. Det er viktig å få en grundig evaluering fra en lege for å identifisere årsakene til hodepinen og riktig behandling.
Nei, migrene er ikke direkte forårsaket av problemer i nakken. Nakkespenninger kan imidlertid bidra til migrenelignende hodepine og forverre migreneanfall hos noen mennesker. Det er viktig å få en grundig evaluering fra en lege for å identifisere årsakene til hodepinen og riktig behandling.
Stille migrene, også kjent som migrene uten aura, er en type migrene som ikke inkluderer de typiske forvarselsymptomene kjent som aura. Symptomer kan inkludere ensidig hodepine, kvalme, oppkast og følsomhet for lys og lyd. Oppsøk lege for nøyaktig diagnose og behandling.
Stille migrene, også kjent som migrene uten aura, er en type migrene som ikke inkluderer de typiske forvarselsymptomene kjent som aura. Symptomer kan inkludere ensidig hodepine, kvalme, oppkast og følsomhet for lys og lyd. Oppsøk lege for nøyaktig diagnose og behandling.
Migrene har ingen kjent kur, men det kan behandles og kontrolleres med medisiner, livsstilsendringer og forebyggende tiltak. Det er viktig å oppsøke lege for riktig diagnose og behandlingsplan.
Migrene har ingen kjent kur, men det kan behandles og kontrolleres med medisiner, livsstilsendringer og forebyggende tiltak. Det er viktig å oppsøke lege for riktig diagnose og behandlingsplan.
Migrene kan behandles med medisiner som smertestillende, triptaner og forebyggende medisiner. Livsstilsendringer som å unngå triggerfaktorer, regulert søvn og hydrering kan også bidra til å redusere migreneanfall. Oppsøk lege for rådgivning og behandling.
Migrene kan behandles med medisiner som smertestillende, triptaner og forebyggende medisiner. Livsstilsendringer som å unngå triggerfaktorer, regulert søvn og hydrering kan også bidra til å redusere migreneanfall. Oppsøk lege for rådgivning og behandling.
Ja, stress er en vanlig trigger for migrene hos mange mennesker. Å lære stressmestringsteknikker og praktisere avslapning kan bidra til å redusere risikoen for migreneanfall. Oppsøk lege for å utvikle en effektiv håndteringsstrategi.
Ja, stress er en vanlig trigger for migrene hos mange mennesker. Å lære stressmestringsteknikker og praktisere avslapning kan bidra til å redusere risikoen for migreneanfall. Oppsøk lege for å utvikle en effektiv håndteringsstrategi.
Hodepine er et symptom som kan skyldes mange ulike årsaker, mens migrene er en nevrologisk sykdom. Migrene kjennetegnes av intense, pulserende hodepiner ofte ledsaget av kvalme, oppkast, og følsomhet for lys og lyd. Migreneanfall kan vare fra flere timer til flere dager og påvirker ofte én side av hodet.
Hodepine er et symptom som kan skyldes mange ulike årsaker, mens migrene er en nevrologisk sykdom. Migrene kjennetegnes av intense, pulserende hodepiner ofte ledsaget av kvalme, oppkast, og følsomhet for lys og lyd. Migreneanfall kan vare fra flere timer til flere dager og påvirker ofte én side av hodet.
Behandlingen for migrene varierer fra person til person, men medisiner som smertestillende, triptaner og forebyggende medisiner kan bidra til å lindre symptomer. Livsstilsendringer som å unngå triggerfaktorer, regulert søvn og hydrering kan også være nyttige. Oppsøk lege for å utvikle en behandlingsplan som passer for deg.
Behandlingen for migrene varierer fra person til person, men medisiner som smertestillende, triptaner og forebyggende medisiner kan bidra til å lindre symptomer. Livsstilsendringer som å unngå triggerfaktorer, regulert søvn og hydrering kan også være nyttige. Oppsøk lege for å utvikle en behandlingsplan som passer for deg.
Migrene er en nevrologisk tilstand som vanligvis ikke diagnostiseres ved hjelp av MR-undersøkelser. MR kan imidlertid være nyttig for å utelukke andre underliggende årsaker til hodepine og for å vurdere eventuelle strukturelle eller vaskulære endringer i hjernen. Diagnosen migrene stilles vanligvis basert på symptomer og klinisk vurdering, selv om MR kan være nyttig i visse tilfeller for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre tilstander. Oppsøk lege for en nøyaktig diagnose og videre behandling.
Migrene er en nevrologisk tilstand som vanligvis ikke diagnostiseres ved hjelp av MR-undersøkelser. MR kan imidlertid være nyttig for å utelukke andre underliggende årsaker til hodepine og for å vurdere eventuelle strukturelle eller vaskulære endringer i hjernen. Diagnosen migrene stilles vanligvis basert på symptomer og klinisk vurdering, selv om MR kan være nyttig i visse tilfeller for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre tilstander. Oppsøk lege for en nøyaktig diagnose og videre behandling.
Et migreneanfall kan begynne med prodromale symptomer, som er tidlige varselsymptomer. Disse kan inkludere tretthet, humørsvingninger, matcravings, stiv nakke, og hyppig gjesping. Noen opplever en aura med synsforstyrrelser eller prikking før hodepinen begynner. Anfallet utvikler seg vanligvis til en intens, pulserende hodepine på én side av hodet, ofte ledsaget av kvalme og følsomhet for lys og lyd.
Et migreneanfall kan begynne med prodromale symptomer, som er tidlige varselsymptomer. Disse kan inkludere tretthet, humørsvingninger, matcravings, stiv nakke, og hyppig gjesping. Noen opplever en aura med synsforstyrrelser eller prikking før hodepinen begynner. Anfallet utvikler seg vanligvis til en intens, pulserende hodepine på én side av hodet, ofte ledsaget av kvalme og følsomhet for lys og lyd.
Ja, det er mulig å ha migreneanfall hver dag. Dette kalles kronisk migrene, definert som hodepine i minst 15 dager per måned over tre måneder, hvorav minst 8 dager har migrenesymptomer. Kronisk migrene krever ofte spesialisert behandling. Oppsøk lege for diagnose og behandlingsplan. Se ledige timer
Ja, det er mulig å ha migreneanfall hver dag. Dette kalles kronisk migrene, definert som hodepine i minst 15 dager per måned over tre måneder, hvorav minst 8 dager har migrenesymptomer. Kronisk migrene krever ofte spesialisert behandling. Oppsøk lege for diagnose og behandlingsplan. Se ledige timer
Under et migreneanfall skjer flere komplekse prosesser i kroppen. Blodårene i hjernen kan først trekke seg sammen og deretter utvide seg, noe som kan forårsake smerte. Nivåene av kjemiske stoffer som serotonin og CGRP i hjernen kan også endre seg, noe som bidrar til smerte og betennelse. Migrene påvirker også nervesystemet og kan føre til symptomer som kvalme, oppkast, og økt følsomhet for lys og lyd.
Under et migreneanfall skjer flere komplekse prosesser i kroppen. Blodårene i hjernen kan først trekke seg sammen og deretter utvide seg, noe som kan forårsake smerte. Nivåene av kjemiske stoffer som serotonin og CGRP i hjernen kan også endre seg, noe som bidrar til smerte og betennelse. Migrene påvirker også nervesystemet og kan føre til symptomer som kvalme, oppkast, og økt følsomhet for lys og lyd.